Utgravingsprosjekt Høkneslia

Utgravningen på Høkneslia avsluttet – oppsummering og bautastein

14.05.13
Av Dag-Øyvind Engtrø
En nedgravning med ukjent funksjon, her nesten ferdiggravd. En grop for å få ryddet vekk steiner? Foto: Engtrø 2013/NTNU Vitenskapsmuseet

Fredag 10. mai var vi ferdige med utgravningen på Høkneslia i Namsos. Av de strukturene vi fikk undersøkt var blant annet ca 40 stolpehull, 12 kokegroper/ildsted og 10 nedgravninger av uviss karakter. Som tidligere nevnt kunne fire til seks stolpepar knyttes til et klart langhus, som foreløpig bare kan dateres til jernalder. Dette huset har vært minst 12 meter langt og hatt to ildsted, men det kan se ut til å ha vært opp til 25 meter langt og hatt fire ildsted. Ut i fra lengden mellom stolpeparene antar vi at huset har vært fem til syv meter bredt. De andre stolpehullene på feltet indikerer at det har vært flere hus i området, og i etterarbeidet vil vi se om disse kan være spor etter andre hus. Hvis så skulle være tilfelle er det ikke sikkert at eventuelle flere hus er samtidige med det påviste langhuset; i hvert fall noen av stolpehullene overlapper med langhuset.

Sporene etter langhuset på Høkneslia. De røde stolpehullene og de sorte ildstedene er de som helt sikkert kan knyttes til huset.

Sporene etter langhuset på Høkneslia. De røde stolpehullene og de sorte ildstedene er de som helt sikkert kan knyttes til huset.

 

Foruten stolpehullene og kokegropene/ildstedene var det en del nedgravninger med ukjent funksjon, slik det gjerne er på slike utgravninger. En av disse var spesielt interessant og ble gravd ut ekstra nøye da den i form kunne minne om en stor grav. Undersøkelsen viste at imidlertid at dette ikke var tilfelle, men funksjonen er fremdeles ukjent. Kanskje den var en måte å bli kvitt mange og til dels store steiner på – en slags «rydningsgrop»?

 

En nedgravning med ukjent funksjon, her nesten ferdiggravd. En grop for å få ryddet vekk steiner? Foto: Engtrø 2013/NTNU Vitenskapsmuseet

En nedgravning med ukjent funksjon, her nesten ferdiggravd. En grop for å få ryddet vekk steiner? Foto: Engtrø 2013/NTNU Vitenskapsmuseet

På det andre feltet, som primært ble gravd for å dokumentere de ulike dyrkningslagene, dukket det også opp noen strukturer. En av disse var et mulig stolpehull, en annen en grøft, og en tredje en mulig rydningsrøys. I tillegg ble det som nevnt i forrige blogginnlegg påvist ardspor, og tatt prøver fra de eldre dyrkningslagene. Dateringer fra disse lagene vil indikere hvilke av dem som skal regnes som «eldre» (det vil si fra før reformasjonen), foreløpig kan vi bare anta at de eldre dyrkningslagene til sammen er mellom ca 30 og 70 cm tykke.

 

En antatt rydningsrøys som stakk ut av profilveggen på felt 2 på Høkneslia. Foto: Engtrø 2013/NTNU Vitenskapsmuseet

En antatt rydningsrøys som stakk ut av profilveggen på felt 2 på Høkneslia. Foto: Engtrø 2013/NTNU Vitenskapsmuseet


 

Siste dag i felt dukket det opp en artig overraskelse. Som nevnt i et tidligere blogginnlegg har det vært et større gravfelt i nærheten, på Vallabakkan. Restene av dette er nå å regne som mer eller mindre tapt, men vi vet ut i fra gamle beskrivelser at det har vært et stort felt og at det ble gjort et stort funn i en av gravhaugene. Ut i fra gjenstandene som senere ble innlevert til Vitenskapsmuseet vet vi at det har vært en mann som ble begravd med fullt våpensett i en båt her i yngre jernalder. På toppen av gravhaugen har det stått en bautastein. Denne ble gjenreist i 1973 av representanter fra Vitenskapsmuseet, ved siden av restene av haugen som da fremdeles var synlige. Kildene opplyser imidlertid ikke hvor bautasteinen ble gjenreist eller om noe har skjedd med den senere. Steinen var heller ikke registrert i Riksantikvarens kulturminnedatabase Askeladden. Navnet Vallabakkan kunne heller ikke gjenfinnes på noe kart, og dermed hadde vi ingen sikre holdepunkter på hvor dette gravfeltet har vært!

 

Etter første dag i felt søkte vi etter bautasteinen, uten hell. Og ingen av de besøkende visste noe om dette, før den lokale historieentusiasten Bo Olsson kunne vise oss på kart omtrentlig hvor han mente bautaen skulle være. Bo hadde ikke sett steinen selv, og det var derfor med høy puls vi gikk på jakt etter bautastein siste dag av prosjektet. Og der sto bautasteinen i all sin beskjedne prakt ved en sti ikke langt fra utgravningsfeltet! Nabo Bård Rørvik kunne fortelle at bautasteinen hadde blitt dratt over ende under anleggsarbeidet da bolighusene der ble satt opp i 1993. Han plukket opp steinen fra massene og fikk satt den pent opp igjen. Der står steinen ennå som siste synlige rest av et gravfelt som en gang i tiden må ha vært et flott vitne om områdets gamle historie og status. Innmålingene vil bli lagt inn i kulturminnedatabasen Askeladden, slik at gravfeltet på Vallabakkan ikke går i glemmeboken igjen.

Den gjenoppdagede bautasteinen på Vallabakkan. I bakgrunnen ses utgravningsfeltet på Høkneslia. Foto: Engtrø 2013/NTNU Vitenskapsmuseet

Den gjenoppdagede bautasteinen på Vallabakkan. I bakgrunnen ses utgravningsfeltet på Høkneslia. Foto: Engtrø 2013/NTNU Vitenskapsmuseet


Kommentarer


Bo S. Olsson
12.06.2013

Apropos steinsamlingene dere fant på Høknes-flyene: http://www.arkeologigamlauppsala.se/Sv/nyheter/2013/Pages/gatans-losning.aspx



Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.