Utgravingsprosjekt Høkneslia

Langhus på Høkneslia i Namsos

06.05.13
Av Dag-Øyvind Engtrø

Et oversiktsbilde av hovedfeltet, med de to parallelle stolperekkene markert. Foto: Magnar M. Gran/NTNU Vitenskapsmuseet

Et oversiktsbilde av hovedfeltet, med to parallelle stolperekker fra et langhus markert. Foto: Magnar M. Gran/NTNU Vitenskapsmuseet

Et oversiktsbilde av hovedfeltet, med to parallelle stolperekker fra et langhus markert. Foto: Magnar M. Gran/NTNU Vitenskapsmuseet[/caption]Et oversiktsbilde av hovedfeltet, med to parallelle stolperekker fra et langhus markert. Foto: Magnar M. Gran/NTNU Vitenskapsmuseet[/caption]Et oversiktsbilde av hovedfeltet, med to parallelle stolperekker fra et langhus markert. Foto: Magnar M. Gran/NTNU Vitenskapsmuseet[/caption]Et oversiktsbilde av hovedfeltet, med to parallelle stolperekker fra et langhus markert. Foto: Magnar M. Gran/NTNU Vitenskapsmuseet[/caption]Et oversiktsbilde av hovedfeltet, med to parallelle stolperekker fra et langhus markert. Foto: Magnar M. Gran/NTNU Vitenskapsmuseet[/caption]

 

I den første uka på Høkneslia hadde vi store problemer med tele i bakken. Heldigvis forsvant telen over forrige helg, så avdekkingen i forrige uke gikk fint! Nå er vi i gang med siste uka, og har kommet godt i gang med undersøkelsen av de strukturene som har dukket opp. På hovedfeltet har vi påvist spor etter et hus i form av to parallelle stolperekker.

Huset ser ut til å ha vært et treskipet langhus, med omtrent 3 meter mellom de takbærende stolpene. Vi er ikke ferdige med å undersøke sporene ennå, men huset kan foreløpig se ut til å ha vært omtrent 20 meter langt og hatt opp til fire sentrale ildsted.

 

Ellers har vi gravd en sjakt orientert nord – sør ca 120 meter øst for hovedfeltet, på et sted hvor fylkeskommunen påviste eldre dyrkningslag under den moderne matjorda. Her er vi i gang med å dokumentere de ulike lagene og ta naturvitenskapelige prøver fra dem. Disse vil forhåpentligvis kunne fortelle om hva som har foregått i området på tiden de ble dannet. I undergrunnen under det nederste dyrkningslaget er det påvist spor etter bruk av ard (forgjengeren til plogen). Disse kan være så gamle som fra Bronsealderen (ca 1800 – 500 f. Kr). En kullprøve fra det eldste dyrkningslaget vil kunne gi oss en pekepinn på når man begynte å dyrke jorda på Høkneslia.

En opprenset profilvegg i en anleggsgrop ved hovedfeltet er renset opp og viser det eldre dyrkningslaget under den moderne matjorda. Foto: Engtrø/NTNU Vitenskapsmuseet

En opprenset profilvegg i en anleggsgrop ved hovedfeltet er renset opp og viser det eldre dyrkningslaget under den moderne matjorda. Foto: Engtrø/NTNU Vitenskapsmuseet




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.