Utgravingsprosjekt Hjelmeset

Steinalderbøndene på Hjelmeset

16.06.14
Av Morten Ramstad

Mørekysten er sammen med Rogaland det området i Norge vi finner flest spor etter den særegne jordbrukskulturen som ble etablert i slutten av yngre steinalder, også kalt sen-neolitikum (2400-1800 f. Kr.). Fra disse landskapene finner vi i museenes magasiner hundrevis av tidstypiske gjenstander funnet ved myrbryting, pløying og annet jordarbeid.

De senere år har arkeologiske undersøkelser bidratt med et viktig kildemateriale om de tidligste bøndenes levesett, dyrkning og økonomi. På Sunnmøre har Universitetsmuseet i Bergen de siste 10 årene undersøkt rundt 10 boplasser med minst 15 bygninger fra denne perioden, samt en rekke lokaliteter med bevarte dyrkingslag fra det tidligste jordbruket.

Enkelte steder, slik som på Hjelmeset i Herøy kommune, finner vi spesielt sterke manifestasjoner av steinalder-bøndenes religion og kult. Fra myrene på Hjelmeset har man gjennom jordarbeid funnet blant annet dolker og sigder av flint, skiferspyd, skafthulløkser av stein og ravsmykker. Dette er eksotiske og dyrebare gjenstander, lagt ned som ofringer i våtmark og tjern.

Gjenstandene vitner også om kommunikasjon, kontakt- og byttenettverk langt utover Nord-Vestlandet, så langt som til Sør-Skandinavia, Nord-Norge og Baltikum. Selv om Hjelmeset og Herøy kommune generelt er rik på gjenstandsfunn har det imidlertid manglet spor etter de tidligste bøndenes boplasser, frem til nå.

Toskipet hus. Legg merke til det hellelagte inngangspartiet. Huset er omgitt av drenerinsgrøfter, innenfor dette ser vi veggstolper. Foto Universitetsmuseet i Bergen.

Toskipet hus. Legg merke til det hellelagte inngangspartiet. Huset er omgitt av drenerinsgrøfter, innenfor dette ser vi veggstolper. Foto Universitetsmuseet i Bergen.

I forbindelse med husbygging på en mindre parsell på Hjelmeset foretar tre arkeologer fra Universitetsmuseet i Bergen arkeologiske undersøkelser i juni. I utgangspunktet var det planlagt to uker i felt, men de spennende funnene har ført til at Riksantikvaren bevilger en ekstra uke for å ferdigstille utgravingene.

På et svært begrenset område, under 400 m2, er det dokumentert to eller tre typiske sen-neolittiske hus. I tillegg har vi en annen bygning som trolig tilhører yngre bronsealder (1100-500 f.Kr.) eller før-romersk jernalder (500-1 f.Kr.).

Dateringene foreligger ikke enda, men de sen-neolittiske husene på Hjelmeset er av form og konstruksjon lik de øvrige som er kjent på Vestlandet. Lengden på Hjelmeset-husene er 10-14 m, bredden rundt 4 m. Dette er toskipede konstruksjoner, det vil si at takene er båret av en rekke med midtstilte stolper mens veggstolper markerer veggene. Mer spesielt er det at bunnene til en rekke av stolpene er skåret ned i den lett formelig bergundergrunnen. To av husene er delvis omgitt av drenerinsgrøfter.

Huset befinner seg i lett skrånede terreng, typisk for SN-hus på Vestlandet. Foto Universitetsmuseet i Bergen.

Funnene på Hjelmeset er viktige: ikke bare fordi de bidrar med ny kunnskap om det tidligste jordbrukets økonomi og levesett. Avstanden til en av myrene med flere offerfunn er godt under 100 meter. Dermed vil vi få mer kunnskap om de relasjonene som fantes mellom gårdsenhetene og offerstedene, mellom kult og bosetting.

Utsnitt som viser en mer kompleks situasjon med hus fra ulike faser. Foto Universitetsmuseet i Bergen.

Utsnitt som viser en mer kompleks situasjon med hus fra ulike faser. Foto Universitetsmuseet i Bergen.


Kommentarer


Hein B. Bjerck
24.06.2014

Løfterikt funn, Morten. Gratulerer.



Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.





Follow

Get every new post on this blog delivered to your Inbox.

Join other followers: