Utgravingsprosjekt Hestvikholmane

Da er vi i gang!

29.04.12
Av Redaksjonen

Hestvikholmane industriområde ligger NØ på Averøy, rett øst for Bruhagen. Området ligger vendt mot NØ og Ø, og er representert med tre viker; Kristvika, Hestvika og Fossvika som ligger vendt ut mot Bremsnesfjjorden og Kvernesfjorden. Gårdene som inngår i det opprinnelige reguleringsplanområdet er Fossvika (gnr. 47) og Hestvika (gnr. 48). Kun Hestvika (gnr. 48) berøres av utvidelsen. Planområdets søndre grense går langs bergveggen på sørsiden av Fossvika og treffer i vest veien mot Skretting.

Vest i området følger grensen veien mot Skretting, i øst følger den strandlinjen. De nordre delene av området er preget av kuppert terreng med mye barskog og noe lauvskog. Høyeste punkt ligger ca. 52moh. De sørlige delene av reguleringsplanområdet består for det meste av dyrket mark som ligger lavere enn 20moh. I forhistorisk tid har store deler av Fossvikområdet som i dag er dyrket mark utgjort en stor fjordarm. Deler av planområdet er allerede utbygd til industriformål.

Det aktuelle utbyggingsområdet har en høyde over havet og en beliggenhet som tilsier et stort potensiale for steinalderlokaliteter. Nordmøre med Averøya og Kristiansund er kjent som et av kjerneområdene for de klassiske » Fosna – boplassene » fra eldre steinalder. Det var Anders Nummedal som oppdaget de første steinalderboplassene ved Vollvatnet i Kristiansund i 1909, og i årene som fulgte påviste han mange lokaliteter på Nordmøre. Før hovedregisteringen i 2001 var det to kjente steinalderlokaliteter innenfor det opprinnelige reguleringsplanområdet.

I forbindelse med utvidelse av industriområdet på Hestvikholmane på Averøy ble det i 2001 registrert en rekke steinalderlokaliteter. Disse ligger i ulike høyder fra 38 moh til ca 15moh og området har således vært bosatt gjennom store deler av eldre og yngre steinalder. I 2006 ble 6 steinalderlokaliteter undersøkt i dette området vesentlig i de høyereliggende områdene fra 30 – 35 moh. Undersøkelsene og  funnmaterialet fra undersøkelsene i 2006 viste at området har vært bosatt  i eldre steinalder ca 10 000 – 11000 år tilbake. Områdene som ble undersøkt i 2006 er i dag en del av industriområdet og lokalitetene er nå sprengt vekk

Undersøkelsene i 2012 skal konsentrere seg om 6 registrerte stenalderlokaliteter. 4 av disse ligger i de lavereliggende områdene innenfor reguleringsplanområdet mellom 18 og 14 moh.  2 mindre steinalderlokaliteter ligger på ca 38 moh og representerer trolig aktivitet fra tidlig mesolittikum. NTNU Vitenskapsmuseet startet sine undersøkelser den 23.04 og vil være ferdig den 15.06. På det meste vil ca 30 arkeologer være i sving på utgravningsområdet.  Etter endt undersøkelse vil området bli nyttet til industriformål.

I uke 17 startet vi opp med undersøkelser på de to antatt største lokalitetene; lok 10 og 11. Begge disse skal graves i gjennom hele perioden fram til 15.06.

lok 10.

Lokaliteten ligger på en stor flate som skråner svakt mot SV. Den ligger i ly i en vik som har ligget i strandkanten i store deler av mesolitikum. I N, NØ og Ø går en bratt fjellvegg som gir svært god ly. Lokaliteten ligger ved samme forhistoriske fjordarm som lok 8 og 9, ut mot de dyrkede arealene til Fossvika. I Ø er lokaliteten noe forstyrret av moderne gårdsbosetning. I SV er den avgrenset av et høydedrag som stiger opp mot veien ned til Hestvika.  I SV er avgrensingen mer uklar og  det ble ikke prøvestikket i denne retningen, men flaten lokaliteten ligger på begynner å helle mer nedover etter noen meter så dette kan være en mulig avgrensning. Helt inntil bergveggen i nord, ca. 3m NØ for sjakt 13, ligger noe som trolig er en rydningsstein.  Lokaliteten ligger ca. 17-18moh.

Med en høyde over havet på omkring 18m kan boplassen ha vært i bruk en liten periode rundt 9300 BP, og igjen fra ca. 8200 og i hele tidsrommet frem til ca. 5800 BP, en periode på hele 2400 år hvor havnivået var stabilt. Av funnene er det et relativt stort antall mikroflekker og mikroflekkelignende avslag.

Store deler av dette området flateavdekkes nå og det dukker opp en rekke overflatefunn i form av flintavslag og endel redskaper av flint. Blant annet har det dukket opp en rekke flekker både regulære smalflekker og fragment av mikroflekker. Det har også dukket opp en liten plattformkjerne. Materiale peker helt klart i retning av en seinmesolittisk datering (5200-7200 BP), men kan også strekke seg bakover mot mellommesolitikum. Det er også funnet en del flintavslag som er patinert og vannrullet. Strandlinjekurven for området antyder mulighet for en mindre transgresjon, men dette kan også bety at området har ligget lenge i strandkanten og at materialet således er påvirket av dette. Dette skal vi finne mer ut av de kommende ukene.

Lok 11.

Dette er ikke en vanlig lokalitet, men et sammenhengende belte av funn i en lengde på ca. 200m. Funnene ligger inntil bergveggen, langs nesten hele sørsiden av Fossvika. Herfra heller det slakt nedover mot N. «Lokaliteten» ble registrert ved å søke etter flint i en grøft som går tett opptil bergveggen langs hele strekket. Det var funn i hele grøftens lengde. Det var ikke mulig til å avgrense område med manuelle prøvestikk og det ble derfor gravd mindre sjakter med maskin langs hele sørsiden av Fossvika. deler av området er delvis ødelagt av en ca.  2 meter bred kloakkledning som går langs sørsiden av begryggen.  Lokaliteten er relativt dårlig avgrenset og vi vet derfor ikke om hele dette området represnterer en stor lokalitet eller flere mindre. Dette skal undersøkelsen blant annet finne ut av.  Lokaliteten ligger på ca. 17­18moh, enkelte steder opp til 19m.

Hele dette området flateavdekkes nå med maskin hvor vi fjerner torv og matjord slik at vi kommer ned på undergrunnen. Under matjorda dukker det opp et mørkere svart og kullholdig lag som trolig representerer rester etter et kulturlag. En rekke flintavslag og flintredskaper er funnet i dette laget. Blant annet har det dukket opp en borspiss, en stor flekkekniv med retusj, en plattformkjerne og en liten tangespiss.  Funnmaterialet så langt antyder en noe eldre datering enn på lok 10 og en tidlig mesolittisk datering er derfor sannsynlig.  Til forskjell fra lok 10  er det få innslag av vannrullet og patinert flint på lok 11. I forbindelse med flateavdekkingen har det også dukket opp områder med mindre konsentrasjoner med stein og kull. Disse kan representre strukturer i form av  ildsteder eller lignende, men er ikke undersøkt nærmere enda.

Etter første uke med avdekking tror vi at lok 111 kan representere to lokalitetsområder langs sørsiden av Fossvika. Området ligger høyest i vest med opp mot 19 moh, men faller noe mot øst. Dette skal vi finne ut av i de nærmeste ukene.

Med en høyde på ca. 18m er situasjonen som på lok 10, hvor lokaliteten kan ha vært i bruk en periode rundt 9300 BP og i hele tidsrommet mellom 8200 og 5800 BP, en periode på 2400 år, hvor havet har stått omtrent på samme sted. Funnmateiralet så langt antyder en TM datering.




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.