Utgravingsprosjekt Hellvik skole

Spenna fra Hellvik

28.11.14
Av Barbro Dahl
Fremsiden av spennen etter konservering. Legg merke til det grålige korrosjonslaget, det er hovedsakelig i dette laget at den originale overflatestrukturen har blitt bevart.

Tidligere i høst ble det gjennomført en arkeologisk undersøkelse av kulturminnene som ligger i nærheten av Hellvik skole i Eigersund kommune. Undersøkelsen omhandlet hovedsakelig en hustuft og en gravrøys, og under opprensingen av gravrøysen kom det frem leirkarskår og en kobberlegeringsspenne.

Spennen som ble funnet er likearmet og har triangulære endeplater. Den er 6,6 cm lang og 4,3 cm på det bredeste, den er datert til yngre romertid (320–400 e.kr) og har trolig vært båret som en del av en kvinnes draktutstyr. For å avgjøre hvilken kobberlegering den har vært laget av, ble det gjennomført en XRF-analyse av spennen. Grunnstoffsammensetning som denne analysen ga, viste tydelige markeringer både for tinn og sink. Dette gjorde følgelig at legeringen ikke klart kunne defineres som verken bronse eller messing. For å avgjøre dette med sikkerhet kreves ytterligere undersøkelser.

Imidlertid ble original overflatestruktur og dermed indikasjoner på spennens dekor avdekket i et grålig korrosjonslag. Dette viste at spennen langs kanten av bøylen antagelig har vært stempeldekorert med små trekanter pekende inn mot dennes rygg, og langsmed ryggen har spennen hatt tilsvarende dekor hvor trekantene på begge sider har pekt utover. De to linjene ved ryggen stanser ved overgangen til endeplatene, mens dekoren langs kanten har fortsatt ut til platenes hjørner. På endeplaten er det i tillegg tilført et nytt element i form av en smal, langsgående linje på utsiden av trekantene. Langs den tverrgående kanten mellom endeplatenes hjørner har den kun vært dekorert med små konsentriske sirkler.

Sentrert på endeplaten er denne også dekorert med konsentriske sirkler, disse har imidlertid hatt større diameter, de har vært mer definerte og i tillegg dannet en mindre fordypning.

På gjenstandens bakside er det gjennom en forhøyning på den ene endeplaten festet tre tynne, tverrgående kobberlegeringspinner, samtlige med riller. Med unntak av pinnen som utgjør festet for spennens nål, er disses funksjon utover det dekorative, usikkert. Ytterst, hvor pinnene antagelig har vært holdt sammen med en mindre metallplate, ble det også funnet rester etter tekstil i form av Z-spunnet tråd.

Som følge av nedbrytningsprosessen, er mye av metallet gjenstanden bestod av omdannet til korrosjonsprodukter. Dette gjør ikke bare at gjenstanden generelt er fysisk skjør, men på grunn av egenskapene ved enkelte av de dannede korrosjonsproduktene, er materialet gjenstanden nå består av, potensielt kjemisk ustabilt. Konserveringen av gjenstanden har følgelig først bestått i å rense gjenstanden fri for jord og korrosjonsprodukter på en slik måte at dens ulike deler gjengir form, overflatestruktur og utseende slik det har vært bevart i den arkeologiske konteksten. En slik renseprosess er krevende på grunn av materialets tilstand, men ved bruk av fine redskaper og mikroskop blir det mulig å finne markører i korrosjonsproduktene som indikerer den originale overflaten. Etter rens er materialet stabilisert ved påføring av korrosjonsinhibitor, etterfulgt av to tynne lag syntetisk harpiks.

Tekst og fotos av Ruben With, konservator ved AM, UiS




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.





Follow

Get every new post on this blog delivered to your Inbox.

Join other followers: