Heimdalsjordet – en nyoppdaget markeds- og produksjonsplass i Vestfold

06.02.14
Av ChristianLR

Bare 500 meter sør for Gokstadhaugen ved Sandefjord har arkeologer fra forskningsprosjektet Gokstad revitalisert ved Kulturhistorisk museum foretatt utgravninger på et stykke dyrket mark kalt Heimdalsjordet. Funnet endrer synet på vikingtidens handel i Oslofjordsområdet, der Kaupang i Larvik ikke lenger fremstår alene.  

Området ble høsten 2011 undersøkt med georadar og det ble påvist et større system av grøfter som danner mange firkantede og rektangulære former med et åpent, langsgående felt i midten. De er tolket som parseller som følger et gateløp i øst-vestlig retning. Nord-øst for dette aktivitetsområdet er det observert minst åtte overpløyde gravhauger. Både parselleringer og forekomsten av gravplasser tett inntil slike, er kjent fra flere internasjonale handelsplasser fra vikingtid. Etter disse observasjonene ble det utført et metallsøk med frivillige fra Norges Metallsøkerforening i 2012. Det ble gjort ca. 500 funn, og særlig oppklipte arabiske sølvmynter (dirhemer), vektlodd, barrer og produksjonsavfall av ulike metaller var viktige kategorier for identifikasjonen av aktiviteter tilknyttet håndverk og handel på plassen. Det ble gjort funn over hele jordet, men det var langs parsellene ved gateløpet den største konsentrasjonen og de fineste funnene fremkom.

Funnmateriale

I 2012 og 2013 ble det foretatt regulære utgravninger og det er samlet inn prøvemateriale fra 10 ulike parseller. Det er foreløpig funnet i underkant av 3000 gjenstander ved utgravning, bruk av metalldetektor og sålding av matjord. Samlingen på hele 171 arabiske og 2 europeiske myntfragmenter er den største i norsk vikingtid, men de fleste av myntene er sterkt fragmentert (under 1/8). Grunnen til fragmenteringen er at myntene møtte et annet økonomisk system utenfor sitt opprinnelsesområde. I Skandinavia og områdene lenger mot øst (f.eks. Russland) var det sølvvekten som var viktig. Derfor ble både mynter og annet sølv (smykker og barrer) delt opp og brukt som betalingsmidler i varetransaksjoner. Funn av 145 vektlodd blir i så måte naturlig å se i sammenheng med mynter og betalingssølv på plassen.

Det er videre funnet rikelig med produksjonsavfall fra rav-, skifer- og metallbearbeiding, herunder også støpetapper og smeltedigler, samt produksjonsredskap som støpemodeller, vevtyngder, spinnehjul og en sømglatter. Både håndverks- og handelsaspektet på plassen er altså tydelig belagt.

Mer eksotiske funn har også fremkommet i anseelige mengder. Utover arabiske sølvmynter (dirhemer), omfatter dette særlig perler av karneol og bergkrystall fra Sentral-Asia, men også glassperler fra middelhavsområdet, bysantinske områder og Sentral-Europa, så vel som et lite innslag av perler av jet, antakelig fra England. Tre vektlodd med imitasjoner av arabisk skrift (“pseudo-arabisk”) kan også nevnes.

Datering

Samlet sett likner funnbildet på materialet fra Kaupang, og representerer spesialisert håndverksproduksjon og handel på en plass som var knyttet opp mot et internasjonalt handelsnettverk. Gjenstandsmaterialet peker mot en dateringsramme mellom 850–950 e.Kr., kanskje med en hovedvekt på den senere del av denne perioden, men det finnes også indikasjoner på en eldre fase. Ettersom bevaringsforholdene for strukturer som ildsteder og stolpehull var dårlige og gjenstandsmaterialet gir vide dateringsrammer blir det viktig met et stort antall radiokarbondateringer for å kunne bestemme plassens brukstid mer presist. Så langt er det spennende å konstatere at det ser ut til å ha vært lite aktivitet på plassen etter 975, hvilket sammenfaller med det tidspunktet nye undersøkelser har pekt ut som tidsrammen for ødeleggelsen av skipsgravene på både Gokstad og Oseberg.

Se for øvrig prosjektets hjemmeside:

http://www.khm.uio.no/english/research/projects/gokstad/

 

 




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.





Follow

Get every new post on this blog delivered to your Inbox.

Join other followers: