Utgravingsprosjekt Heiane Vest Djupedalen

Dyktige flintsmeder i Djupedalen

20.10.13
Av Leif Inge Åstveit
En "klassisk" tidligmesolittisk kjerne. Ensidig, med spiss avspaltningsvinkel og to motstående plattformer

Vi går nå inn i undersøkelsens fjerde og siste uke i Djupedalen og funnene begynner for alvor å strømme inn. I de mest funnrike kvadratmeterrutene er vi nå oppe i ca 350 funn, hvorav mye av dette er makroavslag og redskaper. En rekke av gjenstandene tyder på høyt utviklet flinthåndverk, og hovedinntrykket er at dette materialet klart skiller seg fra preboreale fosnaboplasser slik vi kjenner dem fra kysten av Sør-Norge.

Kjernene fra Djupedalen består dels av ensidige kjerner med spiss avspaltningsvinkel og to motstående plattformer, dette er den vanlige typen kjerne en kjenner fra tidligmesolittikum. I tillegg til dette har vi en kjerne hvor det har vært produsert små, relativt regulære mikroflekker på butt vinkel. Dette kan være uttrykk for en endring i flekketeknikken som finner sted i overgangen mellom tidlig- og mellommesolitikum. Vi har i tillegg en kjerne som mest minner om en diskosformet kjerne.

Flekkene er opp til 8-10 cm lange og har de karakteristiske ”bølgete” sidekantene. Flere har vingeformede plattformrester og de ser alle ut til å være produsert med direkte myk teknikk (beinklubbe). En rekke av flekkene har bruksskader som tyder på at disse har blitt benyttet som kniver.

Foruten en enkelt tangepil består prosjektilene utelukkende av mikrolitter, vi har ca 30 til nå. Mikrolittene er regulære og nesten uten unntak produsert med mikrostikkelteknikk. Dette er en teknikk hvor en retusjerer inn et hakk på en flekke for så å brekke denne av på skrå. På denne måten dannes en spiss, skrå egg (mikrostikkelfasett) på mikrolitten. Vi har grovt regnet 40 mikrostikler som er avfallsproduktet etter denne framstillingsmåten.

Foreløpig har vi funnet syv skiveøkser. Disse er relativt små, og flere av dem har nedslitte egger som tyder på hard bruk. I to tilfeller er øksene redusert så mye på sidene at de nærmest må karakteriseres som meisler.  Skiveøkser er trolig framstilt og vedlikeholdt på lokaliteten da vi finner store mengder kantavslag.

Avfallsmaterialet fra lokaliteten er omfattende og har stort potensiale for videre studier. Den horisontale distribusjonen ser ut til å være intakt, og hele knakkesekvenser er gjenfunnet innenfor gode avgrensinger. Materialet vil derfor være godt egnet til framtidige refitting analyser.

Leif Inge Åstveit
Nikolai Rypdal Tallaksen


Kommentarer


Morten Kutschera
21.10.2013

Gratulerer med mange og flotte funn!

Materialet stemmer svært godt overens med det som ble funnet under de forutgående undersøkelsene. Det er imidlertid morsomt, og kanskje litt ironisk, at det ble funnet en tangespiss helt på tampen!

Når det gjelder flekketeknikken, så savner den sidestykke i det norske tidligmesolitiske materialet, og den håndverksmessige utførelsen er også vesentlig bedre enn det en finner i materialet fra Barmose I og flere av de tidligste Maglemoselokalitetene i Danmark.

Nå kan det selvsagt være fristende å tenke seg at den utsøkte flekketeknikken representerer en utvikling i retning av mer regelmessige flekker og mikroflekketeknikk, ikke minst fordi kjernene er delikate og noen av flekkene ligger innenfor vårt vedtatte mikroflekkemål. Ser en imidlertid på det samlede materialet fra tidligmesolitikum i Norge, er det påfallende forskjeller i kvalitet og utførelse både når det gjelder flekker og prosjektiler. Kvaliteten og tilgjengeligheten på råstoff spiller helt klart en rolle, men det er åpenbart at noen var dyktigere til å slå flint enn andre – og ingen som har sett materialet fra Djupedalen kan nekte for at flintsmedene som var i aksjon her må ha vært blant de fremste i Skandinavia på sin tid.

Regulære mikroflekker kommer inn vesentlig senere enn dette både i Sør-Norge og i Danmark. Så langt, kan jeg ikke se at det har vært argumentert overbevisende for at det har vært produsert mikroflekker eller flekker ved press eller indirekte teknikk verken i Sør-Norge eller Danmark før 8300/8400 BP – altså et godt stykke inn i mellommesolitikum, og mange hundre år etter at boplassen i Djupedalen var forlatt.

Vi må ikke glemme at skillet mellom tidlig- og mellommesolitikum, er satt ved 9000 BP ut fra bekvemmelighetshensyn og mangel på funn snarere enn dyptpløyende typologisk-teknologiske endringer. Det er heller tvilsomt at flekkematerialet fra Djupedalen, Kotedalen og Dyrnes representerer noe ”missing link” eller tidlig mikroflekkevarsel. På tross av våre periodeskiller, fortsatte en å hogge flekker ved hjelp av direkte bløt teknikk flere hundre år inn i den påfølgende perioden, mellommesolitikum. Mikrolittene ble fortsatt laget av samme type emner på samme vis (mikrostikkelteknikk), selv om formspekteret var utvidet (likebenede trekanter og hullingspisser).

Leif Inge Åstveit
23.10.2013

Takk for utfyllende kommentar Morten!

Overgangen tidlig-/mellommesolitikum er jo en relativt diffus affære på Vestlandet, i første rekke pga. Tapes transgresjonen (havnivåstigning) som har ødelagt det meste av boplasser som finnes fra perioden ca 8000-6500 kal BC. Vi vet hva som finnes forut for tapes og hva som kommer etter, blant annet i form av produksjon av regulære flekker.

Når det gjelder mikroflekkeproduksjon er det ingen tegn på pressteknikk på denne lokaliteten. Jeg synes likevel det ser ut til at prosentandelen små flekker (”mikroflekker” er noe belastende å bruke i denne sammenhengen, og gir feil assosiasjoner) ser ut til å være stor i Djupedalen. Disse er intensjonelt slått og ikke bare et ”biprodukt” fra annen flekkeproduksjon, dette viser seg også i deler av kjernematerialet.

Du har selvsagt rett i at dette er flinthåndverk på sitt ypperste og at flintkvaliteten er meget bra. Denne råstoffkvaliteten er imidlertid ikke SÅ mye bedre enn det en finner fra en del andre lokaliteter fra tidligmesolitikum langs kysten, så jeg tviler på at dette kan være eneste årsaken til at denne lokaliteten skiller seg såpass fra andre fra samme tidsrom. Dyktige flintsmeder og kvalitetsflint kan vel neppe være eneste årsaken til at en (med ett unntak) utelukkende har produsert mikrolitter og ingen tangespisser eller eneggede spisser?

Lokaliteten kan ikke sammenlignes med særlig mange lokaliteter i Norge når det gjelder kvalitet og funnsammensetning. Tar en den noe a-typiske beliggenheten inne i en trang fjordarm med i betraktningen, skjønner en at denne lokaliteten er noe spesielt. Kanskje er det jegergrupper fra sør som har vært på besøk?

Jeg vil gjerne oppfordre andre som følger bloggen til å komme med innspill på dette.



Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.





Follow

Get every new post on this blog delivered to your Inbox.

Join other followers: