Utgravingsprosjekt Heiane Vest Djupedalen

Djupedalen revisited

24.09.13
Av Leif Inge Åstveit

Undersøkelse av boplass fra siste halvdel av tidligmesolitikum

Innerst i det som en gang var en lang, trang fjordarm på Stord ligger Lokalitet 111 Djupedalen. Boplassen kan dateres til siste halvdel av tidligmesolititkum (9400-9000 BP, dvs 8500-8000 f. Kr.) og representerer således det ”yngste av den eldste” bosetningen vi har i Norge.

Lokaliteten ble først påvist i forbindelse med byggingen av Trekantsambandet (fastlandsforbindelse for Bømlo og Sveio), og deler av lokaliteten ble deretter utgravd gjennom Morten Kutscheras forskningsprosjekt i 1993 og 1994. De resterende delene av lokaliteten var opprinnelig tenkt vernet, men etter ønske fra vernemyndighetene og utbygger skal denne nå frigis mot at kildematerialet blir sikret gjennom en arkeologisk undersøkelse.

Det knyttes stor spenning til resultatene av denne utgravingen, da både det arkeologiske materialet og lokalitetens plassering synes å være noe  atypisk for perioden. I dag ligger lokaliteten langt fra sjøen, men med en vannstand ca. 15-20 meter høyere enn i dag har den ligget i bunnen av en lang og smal fjordarm.

Fra undersøkelsene i 1993-1994 ble det funnet et rikholdig gjenstandsmateriale blant annet bestående av kjerneøkser, skiveøkser, mikrolitter og stikler. Det ble også funnet en stor mengde avfall fra skiveøkseproduksjon og eggoppskjerpingsavslag, flere av disse lar seg sammenføye i sekvenser (”refitting”). To av skiveøksene er laget i en mørk kvartsitt, noe som er relativt uvanlig så langt sør som dette. I motsetning til det ”vanlige” bildet på tidligmesolittiske boplasser synes tangespisser å være omtrent fraværende i Djupedalen, mens mikrolitter altså er tallrike. Det er også svært mange små spisser fra boplassen (såkalte ”drillbits” eller ”høgnipenspisser”).

Utviklingen innen feltarkeologien har ikke stått stille i de 20 årene som har gått siden denne lokaliteten først ble undersøkt ­­– noe av utfordringen blir derfor å koble sammen gamle og nye målesystemer og funnspredningskart. Med den stringens som lå til grunn for undersøkelsen i 1993-1994 er vi imidlertid optimister på dette området.

Det unike kildematerialet fra Djupedalen vil kunne tilføre viktig kunnskap om pionerbosetningens yngste fase i Norge generelt og Vestlandet spesielt. Et sentralt spørsmål er hva som egentlig skjer med den materielle kulturen mot slutten av pionertiden. Skal en se etter paralleller til dette materialet synes det foreløpig mest nærliggende å skjelne til den danske Barmose-gruppen.

Vi ser fram til et spennende feltarbeid i de fire kommende ukene. På denne siden vil du fortløpende kunne følge utviklingen mens vi jobber på lokaliteten.

Leif Inge Åstveit

Nikolai Rypdal Tallaksen


Kommentarer


Sigrid Mannsåker Gundersen
25.09.2013

Så artig at det skal graves igjen på lok 111 Djupedalen!Jeg kjenner lokaliteten bittelitt fra 2 ukers feltarbeid i 1995 (det ble altså gravd der da også) – min aller første utgraving. Masse funn, og Morten Kutschera som foreleste flintteknologi og knakket med oss på kveldene…fantastisk morsomt og helt avgjort mye av grunnen til at jeg ville jobbe videre med steinalder.
Det er vel kanskje også en utfordring å koble ikke bare gamle og nye målesystemer, men også flere nasjoners målesystemer: Da vi ankom lokaliteten lå en rekke gjenstander igjen på pidestaller, etter at andre nasjoners forskere hadde vært gjestegravere og jobbet på hver sine måter.
Lykke til – gleder meg til å følge med på hva dere finner ut av!

Leif Inge Åstveit
26.09.2013

Hei Sigrid! Fint at du vil følge denne undersøkelsen, du er en av flere som har nytt godt av Morten Kutscheras inspirerende ”flintforelesninger” opp gjennom tiden. Vi håper som sagt at dette materialer kan tilføre noe nytt til det tradisjonelle (og kanskje noe stereotype) bildet vi sitter med av tidligmesolitikum. Nå vet vi jo alle at det er farlig å selge skinnet før bjørnen er skutt, men i denne saken mener vi det er god grunn til å til å være optimistisk. Det er også en målsetning at de eldre resultatene til Morten skal innlemmes i en større sluttrapport fra prosjektet.

Vårt høyeste ønske er å finne daterbare kontekster inne på boplassflaten, hvorvidt dette lar seg gjøre gjenstår og se.

Hein Bjerck
25.09.2013

Dette ser jeg frem til. Som Leif sier, lite kunnskap om hva som skjer i den gjennomgripende overgangen mellom TM og MM. Tror bent frem at dette viktige tidsskillet er kommet i skyggen av jakten på det aller eldste, det er pionerens fregnete lillebror. Det blir spennende å se dette i lys av andre tidlige MM lokaliteter, som f.eks. fra Tjernagel. Såvidt jeg vet har Nærøy også gravd en spennende lokalitet på Utsira som aktualiseres. Lykke til, Leif.

Leif Inge Åstveit
26.09.2013

Artig at du vil følge dette prosjektet Hein. I tillegg til å være den fregnete lillebroren innen pionerbosetningen har kanskje den plagsomme attpåklatten seinmesolititkum stjålet mye av oppmerksomheten? For øvrig ligner skiveøksene som er påvist i Djupedalen svært mye på øksene fra Lokalitet 76 på Aukra (Ormen Lange Nyhamna), dvs relativt tynne skiver som basis. Jeg mener disse slanke øksene skiller seg klart fra skiveøksene som ligger i periodens eldste fase. Som du husker var en av dateringene fra Lokalitet 76, 9155+/-65 BP (kalibrert 8330-8080 BC). Kanskje ligger Djupedalen også i dette sjiktet?

Bård Gram Økland
27.09.2013

Hei,

Dette blir spennende å følge med på. Håper dere får noen gode C14 dateringer 🙂 Det hadde vært fint om det blir mulighet for en “åpen dag” for publikum under feltarbeidet. Det er stor interesse på Stord for denne boplassen. Det merket jeg da jeg skrev om den i Stord bygdebok, og under feltarbeidet sist var det mange som møtte opp på åpen dag. Kontakt gjerne Stord sogelag. De kan helt sikkert hjelpe til med å spre informasjon om en åpen dag. Kontaktinfo: Lars Mæland

Leif Inge Åstveit
28.09.2013

Hei Bård. Vi er nøkterne optimister når det gjelder å finne kull til dateringer på boplassen. Når det ikke ble funnet kull her på 90-tallet må vi nok innse at sjansene er relativt begrenset, men en vet jo aldri, spesielle stratigrafiske forhold på deler av boplassen (utrasinger, overlagringer etc) kan jo ha ført til at ildstedsmasse har blitt bevart.

Vi har allerede merket at det er stor interesse for prosjektet på Stord, og når det gjelder åpen dag har vi planer om å ha dette mot slutten av undersøkelsen. Lokaliteten ligger jo litt kronglete til for besøkende, så her må vi finne på noe kreativt, takk for tips på kontaktperson. Vi satser på å nå ut via lokalpresse og sogelaget.

Anders Fischer
10.10.2013

Jeg glæder mig til nyt fra denne lokalitet, som både er spændende i vestnorsk og i nordeuropæisk perspektiv

Leif Inge Åstveit
12.10.2013

Hei Anders. Veldig artig at denne undersøkelsen også følges utenfor landets grenser! Enig med deg når du vurderer denne som viktig i et nordeuropeisk perspektiv.

Etter to uker har vi fått fram et relativt rikholdig omfattende littisk materiale som (foruten avslag) består av mikrolitter, stikler og skiveøkser. Mikrolittene er i stor grad laget med mikrostikkelteknikk uten etterretusjering og har en regularitet jeg ikke har sett på andre vestnorske lokaliteter fra TM. Vi har enda ikke påvist tangespisser/eneggede spisser, noe som er uvanlig for denne perioden. Kjernene er “tradisjonelle” TM kjerner, dvs ensidige med spiss avspaltningsvinkel slått fra to motstående plattformer. Alt tyder på direkte myk teknikk. Vi vil ganske snart komme med en oppdatering på artefaktene.

Hein Bjerck
16.10.2013

Leif, finner dere noen strukturer?

Leif Inge Åstveit
18.10.2013

Tja…vi har noe som med litt godvilje kan tolkes som et ildsted. Det er en steinkonsentrasjon sentralt på flaten hvor det også er veldig mye brent flint. Dessverre ikke noe kull herfra foreløpig, men vi håper. Vi har funnet kull i bra kontekst et annet sted på boplassen som vi kommer til å sende til datering.

Det er imidlertid på redskapsfronten denne lokaliteten er unik, og mikrolittmaterialet og flekketeknologien er helt utrolig. Vi satser på å legge ut bilder av dette om kort tid.

Hein Bjerck
21.10.2013

Ja, jeg så ditt nye oppslag om artefakter, veldig flotte funn. Den lange mikrolitten er utrolig. Håper virkelig du finner dateringsmateriale til en god kronologisk forankring. Lokaliteten blir viktig for å vurdere gehalten i artikkelen til Sørensen et al. i seneste NAR



Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.





Follow

Get every new post on this blog delivered to your Inbox.

Join other followers: