Utgravingsprosjekt Heggtveit søndre

Heggtveit – smie, myte og middelalder

16.09.20
Av Redaksjonen
Smietufta på Heggtveit sett fra luften. Tufta har hatt en rektangulær form. Den brente stokken t.v. i bildet har tilhørt den ene kortveggen, mens rekken av større stein i bildets øvre del har ligget under en av langveggene. Sentralt i byggningen sees en 8-tallsformet esse med mye kull og slagg.

Kulturhistorisk museum har nå sluttført utgravningen av smien på gården Heggtveit i Kviteseid, en gård hvor det ifølge et sagn skal ha arbeidet en dvergsmed.

Vi vet nå at det har ligget minst tre velbevarte esser ovenfor gårdstunet – en lå innendørs, mens to trolig ble etablert i friluft. Vi kan også fastslå at smieplassens beliggenhet passer relativt godt med sagnbeskrivelsen. Det er derfor gode grunner til å tro at sagnet om smeden har røtter i virkeligheten.

Smiens alder

Utgravningen ga oss en fornemmelsen av at smieplassen var gammel, blant annet fordi essene var jordgravde. Dette er en type esser som i hovedsak ser ut til å ha blitt anvendt frem til middelalderen.  Vi har imidlertid manglet sikre holdepunkter for å tidfeste anlegget.

Vestfold og Telemark fylkeskommune har nå imidlertid sørget for ekspressdatering av kull fra en av essene. Forkullet bjørk har blitt tidfestet til  1042–1220 e.Kr. (880±30 BP, Beta-567720), det vil si den første halvdelen av middelalderen.

Heggtveit-smia og jernindustrien

Myten om Fegge ser altså strekke seg langt tilbake i tid, til tidsrommet da jernproduksjonen i det sørnorske innlandet var på sitt største. Mange jernproduksjonsanlegg fra dette tidsrommet har blitt gravd ut de siste tiårene. Vi vet derfor nokså mye om produksjonen som var basert på myrmalm og trekull. Så langt har det imidlertid kun blitt gravd ut ni middelaldersmier utenfor byene i Sørøst-Norge, og ingen av disse har ligget i Telemark. Det er derfor mer begrenset kunnskap om håndteringen av metallet etter at det kom ut fra jernvinneovnene.

Fremtidige arbeid med funn og prøver fra Heggtveit kan bidra til å rette på dette. Vi vil kunne få vite mer om hvor jernet på Heggtveit kom fra, om de arbeidsprosessene som forgikk på stedet og kanskje noe om hva som ble produsert. Vi har følgelig også spennende resultater å se frem imot.

Essen datert til middelalderen. Foto: KHM.

 




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.