Utgravingsprosjekt Hausåker-Kvåle

En liten oppdatering, om det å ikke skue hunden på hårene, eller smien på slagget

16.06.14
Av Camilla Cecilie Wenn
Her er slaggropen på forskjellige stadier i utgravningen. Øverst til venstre profil etter snitting av østre halvdel; øverst til høyre plan under graving av vestre halvdel; på begge bildene synes den massive slaggklumpen i toppen godt, og det er tydelige lag med sot og rødbrent sand. Nederst til vestre er profilet etter at slaggklumpen i toppen ble fjernet, hvor den nedre slaggklumpen kommer tydeligere frem. Nederst til høyre viser plan mot bunnen, med slagget i bunnen stikkende opp.

Friske og raske etter pinsehelgen satte vi tirsdag i gang med å grave det vi trodde var en smie. Både formen på nedgravningen og slaggtypen i overflaten tydet på dette. Men vi hadde latt oss lure, noen smie var det ikke.

Vi var allikevel på ingen måte skuffete da vi innså at det var en slaggrop, med restene fra jernutvinning. Gropen målte ca. 70 x 65 cm i plan, og var 60 cm dyp. Ned gjennom hele gropen var det slagg, massivt i topp og i bunn, og med en løs ansamling av nevestore biter med slagg som har rent ned i gropa i midtsjiktet. Mye av slagget hadde avtrykk fra veden som ble brukt som brensel. Rundt slagget lå et sort lag med mye kullstøv.

Sanden rundt gropen var rødbrent på grunn av sterk varme. Et sjikt med sand i nedre del av gropen og to tydelige sjikt med kull kan bety at den har vært brukt mer enn én gang.

Slaggropen er ikke bare spennende fordi vi ikke var klar over at den var der. Den tilhører også en av de eldste typene jernvinneovnene vi kjenner til, og stammer trolig fra de første århundrene av vår tidsregning. Ovnen var ikke bevart, selve leirsjakta har stått over bakkenivå. Under ovnen har det vært en grop der det smeltete slagget har rent ned, mens jernet lå igjen på toppen.

Gropen på Hausåker var helt enkel, den var ikke foret med stein eller leire, og kan på bakgrunn av dette og størrelsen trolig defineres som en såkalt sjaktovn med slaggrop av kontinental type. I Norge er typen er særlig kjent i kystregionen helt i Sør-Norge, men også på Hedemarken. Når vi bare fant én slaggrop, tyder dette på at det ikke har vært produksjon av jern i stor skala på stedet.

Parallelt med slaggropen dokumenterte vi også fossile dyrkingsspor. Flesteparten av kokegropene og slaggropen lå på en liten forhøyning i terrenget. I søkkene på begge sider, og ned mot E16, lå det tykke jordlag. De øverste 30-40 cm bestod av brun matjord, dagens dyrkingsjord. Under denne kunne det ligge opptil 50 cm med tidligere dyrkingslag. Særlig de nederste 20 cm over undergrunnen var preget av fet brunsort jord med en god del kull, typisk for gamle dyrkingslag.

Flere steder på feltet lå det også store ansamlinger av små og store steiner i lagene over undergrunnen. Haugene stammer trolig fra steinrydding for å gjøre det enklere å bearbeide jorden med ard eller plog. Mesteparten av området hadde til dels store mengder stein i grunnen, så behovet for å rydde unna litt er godt forståelig.

I forkant ligger sjakten gjennom dyrkningslag og overpløyd rydningsrøys i feltets sørlige del. Dyrkningslaget dekker et området nesten til bakkanten av feltet. En blanding av store og små steiner lå i røysa, som fylte et søkk i terrenget.

I forkant ligger sjakten gjennom dyrkningslag og overpløyd rydningsrøys i feltets sørlige del. Dyrkningslaget dekker et området nesten til bakkanten av feltet. En blanding av store og små steiner lå i røysa, som fylte et søkk i terrenget.

Nå er utgravningen ferdigstilt, og i løpet av månedene som kommer vil resultatene fra analyser av trekull, slagg og pollen hjelpe oss med å svare på tidsperioden for virksomhetene på Hausåker, og gi mer informasjon om hvilke aktiviteter som foregikk.




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.





Follow

Get every new post on this blog delivered to your Inbox.

Join other followers: