Horg – et unikt bergkunstlandskap

14.06.18
Prosjektleder Heidrun Stebergløkken (NTNU Vitenskapsmuseet) ved en nyregistrert ristningsstein på Foss-platået. Foto: Kjell André Brevik

Kommentarer


Odd-Mikael Skavern.
14.06.2018

Hei.
Tru muligens dokk er i ferd med og omskrive historien litt i en intresang artikkel.
At det skulle finnes en kårkall med navn Edvart Foss i Fossinnleget slo ned som en bombe her på selveste Kongshaug. Vokste opp som nærmeste nabo til Fossinnleget. Dog må her nevnes at jeg kom flyttende i 1958 til Fjellheim. Kjenner ikke til noen kårkall i Fossinnleget jeg selv om min etterhvert gode kamerat kom derfra.
Det bodde en småbruker i Grubben som muligens var kårkall der som hette Edvart Foss. Husker han godt jeg for han passerte forbi huset vårt ofte etter besøk i Fossinnleget. Der var hans datter Anna Emilie gift med Peder A Foss.
Kan her nevne at jeg hadde gleden av og møte Sverre Marstrander de dagene han jobbet i området.

Ha en oppdagelsesrik dag.
MVH
ODD-MIKAEL.

Odd-Mikael Skavern.
15.06.2018

Atter hei.

Liten kommentar om Gaula og løpet den har.
Det spekuleres vel på og hevdes at nåværende elveløp ble til etter Gauldalsraset 14 september 1345. Før det svingte elva seg mot Gødalen. Så elveløpet ned fossen er skapt av Kvennbekken/Vollabekken og Flåttabekken/Søgardsbekken.

God helg
Odd-Mikael

Kjell André Brevik
15.06.2018

Hei, Odd-Mikael! Først må jeg få si at du er et vandrende oppslagsverk over Foss-området. Kommentarer fra din side vil derfor alltid inneholde interessante bemerkninger omkring landskap, folk og historie. Dette du skriver om Edvard Foss virker svært logisk og selv om det er litt på sida av temaet i teksten over, fører din kommentar til en aldri så liten oppklaring. Min svigerfar, Einar Danielsen, og hans familie fra Sandgata i Trondheim, valgte nemlig å evakuere til Grøbba i krigsåra. Grunnen til dette var at han hadde ei tante som var gift med Edvard Foss. Familiene hadde kontakt med hverandre til et stykke ut i 1950-åra, men så døde Einars tante og det ble stille. Svigerfar har lurt på om Edvard fortsatte å bo på garden og om slekta hans fortsatt sitter der. Det gir derfor mening at han var kårkall i Grøbben og at han oppdaget Foss I på et av sine besøk hos dottera si på Innlegget. Rett skal være rett! Selv om det første helleristningsfunnet i Gauldalen ble gjort i Røskaftbrauta, var det Edvards oppdagelse som bidro til at Foss ble kjent som en bergkunstlokalitet. Lite visste han at de egenartede båtene på berget et steinkast unna barndomsheimen din bare var “toppen av isfjellet”. Dine unike anekdoter om Marstrander bør vi få skrevet ned som en del av lokalitetens saga.

Kjell Brevik
15.06.2018

Så til dette med Gaula og endring av elveløp gjennom tidene. Et utrolig interessant og aktuelt emne som for øyeblikket engasjerer både geologer og arkeologer. Personlig synes jeg elvehistorikken er litt forvirrende, men det er vel ikke noe i vegen for at det alltid har gått vatn gjennom fossekløfta, selv om hovedløpet på ett tidspunkt gjorde ei real slynge innom Hovin og fløt sammen med Gaua (Gøa). Også i historisk tid har det vel vært en diger “os” nord for fossen. I disse tider kan faktisk arkeologiske observasjoner bidra til økt kunnskap om nettopp elvas historie. Jeg anbefaler feltleder Hanne Bryns innlegg “Historien om et ras”, publisert 21.mai. Om rasmassene på Sandbrauten står å lese:

“Foruten all aktiviteten under leirraset ble det også undersøkt en kokegropaktivitet oppå rasmassene i den nordvestre delen av feltet. Disse kokegropene er blitt datert til eldre jernalder, 250-400 e.Kr. som tilsvarer siste halvdel av romertid. Dette viser at raset har gått i forhistorisk tid og er en viktig indikator i arbeidet med å tidsfeste rashendelsen i Gauldalen.”
(Kilde: http://www.norark.no/prosjekter/sandbrauta-lundamo-melhus-e6-utbygging/historien-om-et-ras/)

Dette antyder at det har vært et stort leirfall fra området sørom Bredlia. Kanskje kan denne hendelsen “dateres” til overgangen mellom yngre bronsealder og førromersk jernalder. Leirfallet kan ha skapt en dam som tvang Gaula til å skifte løp oppe ved Hovin og har dermed bidratt til dannelsen av Gammelelva (i dag en kroksjø). Så kan Kvasshyllraset i 1345 ha gjenoppretta den eldste kursen gjennom fossekløta.

Jeg er sikker på at vi har mye å se fram til på forskningsfronten når det gjelder Gaula og folket som har levd sammen med henne gjennom tusenåra, på godt og vondt.



Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.