Gårdstunsnytt gjennom moldvarp- og ørneperspektiv

15.06.18
Av Silje Elisabeth Fretheim
Ørneperspektivet: dronefoto av feltet avslørte at vi hadde spor etter ett tilnærma kvadratisk laftahus, med syllsteiner. Foto Raymond Sauvage, NTNU Vitenskapsmuseet

Da har vi kommet oss et stykke inn i undersøkelsen av kulturlag og bosetningsspor fra vikingtid-middelalder ved gårdstunet på Foss Lian i Melhus. Et dypt prøvehull i sørenden av feltet har vist at vi her har kulturlag (i form av dyrkningslag) helt ned til 2 meter under dagens markoverflate. Samtidig har dronefoto etter avdekking og rensing av de øvre lagene avslørt at det vi først trodde var tufter av to små bygninger ved siden av hverandre, utgjør spor etter ett litt større laftahus, rundt 6×6,5 m, med de brente restene av den ene syllstokken bevart. Til dørhelle ser de ut til å ha gjenbrukt en svær stein med små skålgroper fra eldre tider – trolig bronsealder.

Hella med gropene oppdaget vi en av de første dagene i felt. Vi forstod raskt at den ikke lå på sin opprinnelige plass, siden den lå helt i toppen av de mektige koksteins- og kulturlagsavsetningene på lokaliteten, som tidligere har fått dateringer opp til 1200-tallet. Vi nevnte i forrige innlegg fra Foss at det var påvist mange helleristningsfelt med skålgroper og heste- og båtfigurer fra bronsealder i nærområdet (mer om disse i innlegget «Horg – et unikt bergkunstlandskap i Gauldalen» av Kjell A. Brevik). Inne i driftsbygningen på Foss er det tidligere også funnet en helle med en båtristning på. «Dørhella» vår har kun små groper – såkalte «fingergroper». Lignende groper opptrer både alene, sammen med figurer, og sammen med mer ordinære (større) skålgroper på de kjente feltene i området.

Hella med små skålgroper dukker fram, på en av utgravningas første dager. Foto Silje E. Fretheim, NTNU Vitenskapsmuseet

Hella med små skålgroper dukker fram, på en av utgravningas første dager. Foto Silje E. Fretheim, NTNU Vitenskapsmuseet

Nærbilde av "fingergropene" på en steinhelle som ser ut til å ha blitt gjenbrukt som dørhelle. Foto Silje E. Fretheim, NTNU Vitenskapsmuseet

Nærbilde av “fingergropene” på en steinhelle som ser ut til å ha blitt gjenbrukt som dørhelle. Foto Silje E. Fretheim, NTNU Vitenskapsmuseet

Det var gjennom ørneperspektivet (dronefoto) at vi nylig kunne peke ut hella med gropene som en sannsynlig dørhelle knytta til en konkret bygning. Nå undersøker vi de forskjellige lagene og konstruksjonselementene i og rundt bygningen, for å finne ut hva slags funksjon den kan ha hatt, og hvor gammel den kan være. Så langt har vi gjort to gjenstandsfunn inne på gulvflata: en sirkelforma, flat steingjenstand med hull i midten (diameter 12 cm), og et godt brukt bryne. Mangel på funn av moderne spiker, vindusglass, teglstein og krittpiper gir oss forhåpninger om at huset er førreformatorisk (eldre enn 1536). En steinrekke vi først antok kunne være et veggfundament, ligger innafor husets fire vegger. Kanskje kan den knyttes til husets indre organisering/bruk, eller kanskje viser den seg å høre til en annen bygning, fra en annen fase.

Ørneperspektivet: dronefoto av feltet avslørte at vi hadde spor etter ett tilnærma kvadratisk laftahus, med syllsteiner. Foto Raymond Sauvage, NTNU Vitenskapsmuseet

Ørneperspektivet: dronefoto av feltet avslørte at vi hadde spor etter ett tilnærma kvadratisk laftahus, med syllsteiner. Foto Raymond Sauvage, NTNU Vitenskapsmuseet

Sporene etter det 6x6,5 m store laftahuset, med stiplalinje langs veggpartiene. Dørhella med de små skålgropene ligger ved nederste hjørne til venstre, der hjørnesyllsteinen ser ut til å ha blitt fjernet. De andre syllsteinene ligger på plass. Foto Raymond Sauvage, NTNU Vitenskapsmuseet

Sporene etter det 6×6,5 m store laftahuset, med stiplalinje langs veggpartiene. Dørhella med de små skålgropene ligger ved nederste hjørne til venstre, der hjørnesyllsteinen ser ut til å ha blitt fjernet. De andre syllsteinene ligger på plass. Foto Raymond Sauvage, NTNU Vitenskapsmuseet

Funn fra gulvområdet i huset. Et godt brukt bryne og en sirkulær, flat stein med hull. Foto Silje E. Fretheim, NTNU Vitenskapsmuseet

Funn fra gulvområdet i huset. Et godt brukt bryne og en sirkulær, flat stein med hull. Foto Silje E. Fretheim, NTNU Vitenskapsmuseet

Moldvarpperspektivet (det dype testhullet vårt), bekrefter ikke bare at lokaliteten har mange faser –  det bidrar også med et inntrykk av hvordan landskapet på og rundt tunet har endret seg gjennom det lange tidsrommet det har vært gårdsbosetning her – sannsynligvis gjennom kombinasjoner av menneskelig aktivitet og naturhendelser. Mellom det nederste mørke kulturlaget (rundt 50 cm tykt) og det øvre, sterkt kullholdige koksteinslaget, ligger flere mektige lag vi ennå ikke kjenner opprinnelsen eller utstrekninga til. Gjenstandsfunn ser de ut til å inneholde minimalt av, men kokstein og trekull knytter dem til den menneskelige aktiviteten på stedet – enten det er snakk om rasmasser som har dradd med seg deler av kulturlag, bevisst utplanering av deler av tunet, eller gradvis redeponering av masser gjennom århundrer med pløying.

Feltleder Silje E. Fretheim mede i testhullet, der vi har dyrkningslag ned til 2 meter under dagens overflate. Foto Kari B. Dyrendal

Feltleder Silje E. Fretheim nede i testhullet, der vi har dyrkningslag ned til 2 meter under dagens overflate. Foto Kari B. Dyrendal

Testhullet vårt ligger inntil det moderne gårdstunet, der vi også forventet at kulturlagene ville være mektigst. Foto Silje E. Fretheim, NTNU Vitenskapsmuseet

Testhullet vårt ligger inntil det moderne gårdstunet, der vi også forventet at kulturlagene ville være mektigst. Foto Silje E. Fretheim, NTNU Vitenskapsmuseet

I løpet de nærmeste dagene sender vi kullprøve både fra det nederste dyrkningslaget og fra den brente syllstokkresten i huset vårt til «hurtigdatering» (14C), så vi får en viss peiling på tidsspennet vi har å gjøre med, før feltsesongen er over.




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.