Utgravingsprosjekt Grunnavåg

Latergram fra eldre steinalder i Grunnavåg, Stord kommune

27.08.18
Av Redaksjonen
Tore G. Schjølberg og Alice S. Kvalheim graver på lokalitet 1. Ved den store steinen til høyre i bildet fant vi en ansamling av ganske store biter av bergkrystaller.

I mai og juni ble det undersøkt to boplasser fra eldre steinalder innenfor et industriområde i Grunnavågen på Stord. Boplassene måtte graves ut før den videre utvidelsen av settefisk-anlegget kunne gjennomføres. Det bildet vi har dannet oss etter ferdig graving er veldig interessant. Trolig dreier det seg om flere kortere opphold i forbindelse med jakt, fangst og fiske på den ene flaten. 1000 år senere har en flate 30 meter lenger mot øst vært mer tiltalende for jeger/fangst-folket, og her har det blitt lagt igjen en stor mengde funn som tyder på at de har returnert til samme sted flere ganger, og kanskje har hatt lengre sesongopphold.

Vi er nå i full gang med etterarbeidet og fokuserer for tiden på katalogisering av alle steinartefaktene som vi samlet med oss.

Lokalitet 1 – tatt i bruk mellom 4900 og 4600 f.Kr.

Flaten var ca. 140 kvadratmeter stor, og var avgrenset av slake bergflater i alle retninger. I løsmassene mellom berget, som besto av grus og sand, lå en stor mengde med steingjenstander. Per i dag har vi katalogisert hovedandelen av disse, som utgjør litt over 9000 funn. Steinaldermenneskene har virkelig boltret seg i råstoff, og har lagd økser og meisler, pilspisser, skrapere, fiskesøkker m.m. Råstoffene var i stor grad kortreiste, i den forstand at de trolig har hatt kilder på Stord eller Bømlo. Det var en god del bergkrystall, fin melkehvit og grå kvarts og ildrød jaspis, og det ble også funnet flint, rhyolitt og grønnstein.

Vi har akkurat fått tilbake resultatene fra dateringsprøvene, som ga oss en tidsramme mellom 4900 og 4600 f.Kr. Dette passet ganske fint inn med det inntrykket vi hadde i felt, nemlig at typen av gjenstander og råstoffet de ble laget av kom fra et opphold i siste del av eldre steinalder (fra slutten av perioden betegnet senmesolitikum). Den forholdsvis store funnmengden tyder på at menneskene har oppholdt seg på stedet over et lengre tidsintervall, kanskje i en spesifikk tid på året i sammenheng med fangst eller jakt. Det virker også som om de har kommet tilbake til stedet flere ganger. 

utgraving, eldre steinalder, lokalitet 1, ansamling av bergkrystall

Tore G. Schjølberg og Alice S. Kvalheim graver på lokalitet 1. Ved den store steinen til høyre i bildet fant vi en ansamling av ganske store biter av bergkrystaller.

bergkrystall, råstoff, stein

Monica L. Valle viser frem en av bergkrystallene som ble funnet på lokalitet 1.

Lokalitet 3 – tatt i bruk rundt 5800 og 5700 f.Kr., og kanskje enda litt tidligere?

Over en lav bergnabb, ca. 30 meter vestover fra lokalitet 1, lå det en lun flate omkranset av berg. Når vi satte i gang gravingen her ble det med en gang tydelig at funnene hadde en annen karakter, både med tanke på råstoff og gjenstandstyper. Innenfor det samme landskapsrommet fant vi to små funnkonsentrasjoner, disse var ca. 5×5 og 8×8 meter store. Så å si alle funnene gjort her var laget av flint, og mange av flint av spesielt fin kvalitet. Det ble funnet lange og rette flekker som blant annet har blitt brukt til skjæreredskap, samt mikrolitter – mindre flekker som var modifisert til å settes inn i pilskaft. Vi fant også to økser, samt redskaper brukt til bearbeiding av treverk, bein og skinn slik som bor, stikler og skrapere. Den forholdsvis beskjedne mengden av funn fra hver konsentrasjon kan tyde på at steinaldermenneskene har besøkt lokalitet 3 to ganger, begge gangene trolig over en kortere tidsperiode.

Et hasselnøttskall fra den høyestliggende funnkonsentrasjonen på lokalitet 3 ble datert til 5800-5700 f.Kr., det vil si fra den eldste delen av senmesolitikum. Basert på det funnmaterialet vi fant i felt så tolket vi lokaliteten som noe eldre enn dette, og når vi nå går igjennom alle funnene fra lokalitet 3 så har vi et fokus på nettopp dette. Kan den konsentrasjonen som ligger lavest være enda eldre?

utgraving, steinalder, funnkonsentrasjoner på lokalitet 3

I nedre del av bildet til høyre vises utgravd del av den høyestliggende funnkonsentrasjonen på lokalitet 3. Tor Arne Waraas og Tore G. Schjølberg jobber på den nedre konsentrasjonen, som vi tror kan stamme fra et enda eldre opphold.

flintflekke, steinalderfunn, flint

Alice S. Kvalheim holder fram den over 6 cm lange flintflekken hun fant på lokalitet 3.




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.