Utgravingsprosjekt Fv82 Havsjødalen

En 7500 år gammel illeluktende hustuft ved Oslofjorden

30.06.15
Av Axel Mjarum
Hektisk gravning i det som en gang var gulvet i en hytte. Foto: Kulturhistorisk museum.

Rester etter boliger fra eldre steinalder er svært sjeldne på Østlandet. Nå har vi imidlertid oppdaget én ny – en hytte fra nøstvetfasen (ca. 6350–4650 f.Kr.).

Av: Carine S. R. Eymundsson og Axel Mjærum

Siste innspurt

Vi er nå inne i innspurten av utgravningen ved Fylkesvei 82 i Havsjødalen i Frogn kommune. Tidligere har vi rapportert om utgravningen av et relativt stort område med flere groper (se tidligere innlegg). Én av disse er etter endt undersøkelse vurdert som en mulig bunn av en hustuft. Det er sjeldent at boligstrukturer fra eldre steinalder er bevart og vi anså oss derfor som svært heldige. På en annen av boplassene (lokalitet 3) har imidlertid de siste ukers gravninger vist at bygningssporene er langt tydeligere og at Havsjødalen har vært et sted utenom det vanlige.

Hyttetuften

Lokalitet 3 har ligget ideelt til, rett inntil det grunneste punktet i det som ca. 5500 f.Kr. var et smalt sund, et sted der tidevannsstrømmene sørget for rikelig med næring til fisk, sjøpattedyr og andre marine arter. Sentralt på lokaliteten lå et område med titusenvis av stykker med flintavfall, og ca. 20 cm under torven dukket det opp et kullholdig, illeluktende lag med gjenstander, kull, noen brente bein og hasselnøttskall. Vi hadde funnet gulvet i en oval hytte fra nøstvetfasen som ennå ikke fullt ut hadde råtnet opp.

Taket til hytten har hvilt på lave jordvoller og det har blitt båret oppe av stokker eller sterke greiner. I midten av boligen har det vært et lite bål som både har gitt beboerne lys og varme. Hytten ser også ut til å ha hatt ventilasjon i form av luftekanaler gjennom veggene. Utenfor bygningen har det også dukket opp noen underlige groper som antagelig har hatt med ventileringen av hytta, lagring av mat og dumping av søppel å gjøre.

Havsjødalen, et knutepunkt i nøstvetkulturen

Funnene av bygningen og mer enn femti tusen stykker med steinavfall vitner om usedvanlig stor aktivitet, og utgravningene har gitt vesentlig ny kunnskap om disse virkelig store boplassene fra i nøstvetfasen. Sundet og den rike havstrømmen som lå her (se tidligere innlegg) har dannet et knutepunkt i tilværelsen for nøstvetfolkene, et sted man reiste tilbake til gang på gang, og gjennom generasjoner.

 




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.