Utgravingsprosjekt Fv 42 Hovland – Lislevatn

Jordbruk, veifar og kokegroper i utmarka

30.11.17
Av Birgitte Bjørkli

I forbindelse med utvidelse av Fv 42 gjennom Hovlandsdalen i Birkenes kommune, Aust Agder, undersøkte Kulturhistorisk Museum i høst fem lokaliteter, trolig fra jernalder-middelalder. Det er ikke tidligere gjort arkeologiske undersøkelser i dette dalføret, men det er kjent en rekke rike gravfunn fra jernalder fra området. Det var dermed forventninger til at vi ville gjøre funn som kunne kaste lys over forhistorien i dalen. Årets undersøkelse avdekket flere kokegropfelt, ardspor, dyrkningslag, og det som er tolket som et gammelt veifar.

I denne delen av Aust-Agder er det lite dyrket mark og mye utmark. Terrenget er preget av hei- og fjellområder, og mulighetene for jordbruk opp gjennom dalen har vært sparsomme. De undersøkte boplassene ligger alle i dyrket mark, henholdsvis på to gårder, Hovland og Myklebostad. Fra gården Hovland er det flere funn fra vikingtid. En øks (C26287) er funnet ved jordbryting og funnet er knyttet til tradisjon om et hov på stedet. I 1895 ble det gjort et gravfunn i en haug på gården med sverd, spydspiss, øks, pilspisser med mer (C30530). På Hovland ligger det også et gravfelt.

De eldste på Myklebostad hadde hørt om en vei som skulle ha gått gjennom bygda i «gamle dager». Veien skulle ha gått tvers over dagens dyrkamark på Myklebostad, før den fortsatte opp mot heia. Under utgravningen avdekket vi kanskje rester av denne veien, eller tråkket, som ser ut til å stemme perfekt med beskrivelsen av hvor den gamle veien skal ha gått. Veien var dekket av ca. en halv meter matjord, og var dermed godt bevart med stolpehull i nedkanten flere steder. Det er tatt ut prøver til datering fra veien, og det blir spennende å se hvor gammel den er, eller når den ble anlagt.

Både ardspor og dyrkningslag på Myklebostad kan gi oss ny innsikt i når de første gårdene i dalen ble anlagt, når man ble mer bofaste i området, og når man begynte å dyrke jorda og holde husdyr i tillegg til den jakt- og fangstvirksomheten som må ha foregått her over lang tid. Aust-Agder fylkeskommune daterte en kokegrop fra registreringene til tidlig middelalder. Kokegroper dateres ofte til eldre jernalder. Dersom flere av dateringene herfra viser seg å være av så ung alder kan de ha vært i bruk i lengre tid i området.

 

 




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.