Utgravingsprosjekt Fv 301 Berg-Søndersrød

Fest og begravelse på Brunlanes

17.08.18

I mai og juni 2018 gjennomførte arkeologer fra Kulturhistorisk museum i Oslo utgravninger langs Fylkesveis 301, mellom Stavern og Helgeroa, i forbindelse med planlagt ny gang- og sykkelvei. Området har lenge vært kjent for sine mange gravminner fra forhistorien, og kanskje da først og fremst Mølen, og tidlige steinkirker. Litt uventet var det likevel da deler av et hittil ukjent gravfelt på Eidsten gård utenfor Helgeroa dukket opp. Med dette er det nå fire gravfelt registrert på gården.

 

Kokegropfeltet

Helt inntil sørsiden av fylkesveien ble det på et av Eidstenjordene åpnet et 228 meter langt 12 meter bredt felt. I østenden av feltet lå en konsentrasjon av kokegroper. I overkant av 20 groper ble undersøkt innenfor et område på 400 kvm. Sannsynligvis ligger fortsatt et betydelig antall kokegroper lenger ut på jordet og under dagens veitrasée. Kokegroper dateres i hovedsak til eldre jernalder (500 f.Kr.–550 e.Kr.), men ble brukt så langt tilbake som steinalderen.

 

Snittet kokegrop

I motsatt ende av feltet ble det mer eller mindre ved en tilfeldighet avdekket to overlappende fotgrøfter. Etter avtale med Riksantikvaren, tiltakshaver og grunneier, ble feltet utvidet og man avdekket ytterligere to fotgrøfter. Disse sirkulære grøftene er ofte det eneste som ligger igjen etter at gravhauger gradvis er pløyd bort.

 

De to første avdekte fotgrøftene

Fotgrøftene lå plasserte på en linje langs fylkesveien, og målte mellom åtte og ni meter i indre diameter. Det eneste sporet etter gravlegging i haugene var et tynt brannflak i midten av én av dem. Det lå også flere strukturer innenfor og utenfor fotgrøftene, som det gjenstår å funksjonsbestemme.

 

Dokumentering på gravfeltet

Under avdekkingen ble det funnet en sigd akkurat der to av fotgrøftene overlapper. Da vi grov ut massene som fylte den største fotgrøften, fant vi et inntakt kleberkar nedsatt i bunnen, 40 cm. dypere enn funnet av nevnte sigd. Rester etter festeanordning i jern for hank var fortsatt delvis bevart på to motstående sider av randen. Kleberkar assosieres ofte med vikingtid (cirka 800–1050 e.Kr.), men forekommer også før og etter. Karet ble tatt ut slik det lå, og er i skrivende stund ikke tømt for innhold. Det ble tatt jordkjemiprøver i jordmassene rundt, som forhåpentligvis vil kunne vise om karet er nedsatt som en del av en gravlegging sammen med restene etter en person eller annet organisk materiale. Overlappet mellom de to fotgrøftene viste at den ene haugkonstruksjon var yngre enn den andre. Kan karet være nedsatt som offer til den gravlagte i den eldre haugen, når denne ble forstyrret av at man anla den yngre?

 

Jernsigd funnet i overlappet mellom to fotgrøfter

Flere ubesvarte spørsmål gjenstår, ikke minst kronologien på det hele. Hvordan relaterer fotgrøftene seg til hverandre i tid? Er kokegropfeltet anvendt over lengre tid, eller representerer det en enkelthendelse. Og hvordan passer kokegropfelt og gravfelt sammen? Svarene på flere av disse spørsmålene vil forhåpentligvis komme i løpet av vinteren.

Kleberkar in situ i bunnen av fotgrøft




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.