Det er planken som teller

25.07.16
Av Hanne Bryn
Undersøkelse av båtgrav i idylliske omgivelser. Foto: Hanne Bryn, NTNU Vitenskapsmuseet

 

NTNU Vitenskapsmuseet har i de siste 6 ukene arbeidet med å undersøke en rekke lokaliteter i forbindelse med utbedring av fv 17 i Steinkjer og Verran kommuner. Som tidligere omtalt på Norark undersøkte vi en potensiell gravrøys i Verran, og etter mye lemping av stein så kom vi til slutt til bunns. Det ble ikke gjort moderne funn underveis i gravingen og i bunnen kom det frem et lett kullholdig lag vi håpet var ytterkantene av en gravlegging. De siste steinene ble fjernet og vi renset opp flaten. I det sammenfiltrede laget av røtter i bunnen fant vi en mengde skår av trønderkeramikk, og nederlaget var et faktum. Snakk om antiklimaks! Trønderkeramikk er blitt produsert i Trøndelag siden 1600-tallet og er en vanlig, moderne funnkategori i Trondheimsregionen. Noen ganger er det en grav, men noen ganger er det bare en stor rydningsrøys som også er blitt brukt som varp.

Elisabeth Swensen og Isabella Foldøy fjerner laget under røysen. Foto: Hanne Bryn, NTNU Vitenskapsmuseet

Elisabeth Swensen og Isabella Foldøy fjerner laget under røysen. Foto: Hanne Bryn, NTNU Vitenskapsmuseet

Prosjektet hadde flere lokaliteter som skulle undersøkes, så det ble flyttet videre til et område med dyrkingsflater datert merovingertid (575 – 800 e.kr.) innerst i Hjellbotn i Steinkjer kommune. Her fant vi et tykt dyrkingslag anlagt inntil en strandvoll. Det ble også funnet rester etter kokegroper under dyrkingslaget som vitner om aktivitet i en periode før området ble benyttet til dyrking. Innenfor et begrenset område av dyrkingslaget ble det funnet en rekke klinknagler som etter all sannsynlighet vært bestanddeler i en båt. De lavest liggende delene av lokaliteten hvor naglene ble funnet, lå kun 8 meter over dagens havnivå og viser at området har vært strandbundet i yngre jernalder. Altså ikke et helt usannsynlig sted å trekke opp båten.

Den siste lokaliteten som skulle undersøkes var selve plommen i egget; en båtgrav. Det var også håp om at det da skulle finnes flere graver innenfor samme område. Lokaliteten lå i sørvendt helling ut mot Beitstadsundet, men området var nokså bratt. Undergrunnen var vanskelig og båten var svært vanskelig å se. Bevaringsforholdene var dårlige så naglene var sterkt korrodert. Etter nøye undersøkelse av området og funn av flere nagler, fikk vi endelig et svakt omriss av kjølen hvor det lå mellom 15-20 nagler in situ. Dette var det eneste som var igjen av båten og ut i fra kjølens lengde på omlag 4 meter, kan det tenkes at det har vært snakk om en færing. Ingen flere anlegg ble funnet innenfor lokaliteten og det var heller ingen spor etter andre gjenstander eller beinmateriale i forbindelse med båten.

Klinknagle in situ. Dårlig bevart og vanskelig å se. Foto: Elisabeth Swensen, NTNU Vitenskapmuseet

Klinknagle in situ. Dårlig bevart og vanskelig å se. Foto: Elisabeth Swensen, NTNU Vitenskapmuseet

Med det så ble undersøkelsene i forbindelse med fv 17 i Steinkjer og Verran avsluttet uten noen større arkeologiske funn. 




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.