Utgravingsprosjekt Fetegga

Ville fjell, bogastøer og steinredskap – Fetegga i Norddal kommune

19.08.14
Av Morten Ramstad
Fetegga, Norddal kommune, Møre og Romsdal

Alpine jegere i Tafjordfjella

Toppen av Storfjellet, 1821 moh., består av et skrint, noe flatere platå der det innimellom ur, bart berg og fonner finnes tuer med krekling, lav og mose. Landskapet rundt fjellet er kvasse topper med Vestlandsfjell. For reinsdyra har den enste muligheten for å nå disse beiteområdene vært å gå over Fetegga, 1500-1600 moh. Den skarpe egga med de stupbratte sidene var et optimalt sted sett fra fangstfolkenes ståsted. Utstyrt med pil og bue var jegerne skjult bak lave, hesteskoformede skytestillinger, såkalte bogastøer eller sòter. I det reinen kom ut på egga suste pilene og kaos oppstod: retrettmuligheten, tilbake til Storfjellet, var stengt av mennesker som drev dyrene nedover. I vill panikk var det kun en fluktrute; rett fram, over egga, mot og forbi bogastøene.

For jegerne må utbyttet av denne fangsten ha vært stort. For reinsdyra representerte ikke bare mat; skinnet og pelsen kunne brukes til klær, liggeunderlag og teltduker mens geviret kunne formes til alt fra kveitekroker og harpuner til nåler og kammer.

Jakten må ha omfattet mange mennesker og god planlegging. Bogastøene skulle bygges og vedlikeholdes, det måtte holdes oppsyn over fjellområdene og reinens bevegelser. Etterpå skulle dyra slaktes for så å transporteres timevis ned bratte fjellsider til boplasser kanskje flere dagsmarsjer unna. Forskere har ment kjøttet etter massefangsten stort sett har vært konsumert lokalt, mens huder og gevir kan ha inngått i større overordnede bytte- eller handelssystemer.
 

Fangstanlegg: samfunn og datering

IMG_1665
For å komme nærmere den rolle massefangsten har hatt i fortida, må den koples til datidens samfunnsstruktur, fangstfolkenes økonomi, tilpasning og kultur. Var dette organisert av bønder, eller var anleggene driftet av mennesker som levde utelukkende av fangst og fiske? Var anleggene i bruk i ulike perioder av forhistorisk tid, eller er de fleste anlagt i vikingtid og middelalder? Eller er noe laget lenge, lenge før, kanskje så langt tilbake som til steinalderen? Dette er spørsmål som har vært vanskelig å besvare. Selv om det trolig finnes flere tusen bogastøer rundt om i den vestnorske fjellheimen, har det vært vanskelig å finne gode holdepunkter for datering.
Bogastøer er mer sjelden i Øst-Norge der de fleste fangstanleggene består av fangstgroper og såkalte ruseformede anlegg. Storparten er datert relativt sent, men det finnes enkeltdateringer som vitner om bruk av fangstgroper allerede i bronsealderen. Fra Nord-Norge foreligger det faktisk data som vitner om at noen av anleggene kan ha vært i bruk allerede i steinalderen.

Universitetsmuseets undersøkelser

Dokumentasjon av anlegg, utsikt til  fjellheimen i sørvest.
Dette var forskningsstatus i juli 2014, i det Universitetsmuseet i Bergen satte i gang arkeologiske sikringsundersøkelser på Fetegga. Bakgrunnen var som følger: 16. oktober 2013 skulle arkeolog Runar Hole og lokalhistorikeren Astor Furseth tilstandsvurdere de 14 bogastøene som Øystein Mølmen tidligere hadde dokumentert langs egga. Relativt raskt ble det klart at antallet anlegg var langt større. Varmere klima, med påfølgende nedsmelting av fonner, hadde eksponert en rekke nye bogastøer. Dette var som forventet, mer overraskende var imidlertid funn av åtte kvartsittavslag inne i et av bogastøene, samt synlige avslag i noen av de andre anleggene. Flere av anleggene syntes imidlertid utsatt for erosjon, og selv om Fetegga ligger langt til fjells lå funnene eksponert for folk på tur til og fra Storfjellet og DNT hytta Danskehytta.
Fra museet var opplegget klart. Vi skulle bruke to arbeidsuker til å sikre anlegg og funn gjennom beskrivelse og dokumentasjon (fotogrammetri, foto og tegning). Rene utgravinger skulle ikke foretas, og anleggene skulle bevares slik som de var. For å få et sikrere bilde av aktivitetene som hadde foregått og relasjonen mellom steinredskaper og fangstanlegg, skulle det imidlertid foretas noen svært begrensede prøvegravinger. Ganske snart viste det seg at resultatene var langt over det vi hadde forventet. Ikke bare påviste vi nærmere 60 bogastøer, men i svært mange av disse fantes det avslag og andre spor etter bruk av steinredskap. Utenfor anleggene og i områdene lengre borte, ble det dokumentert i alt 13 funnområder med slått steinmateriale. Funnmaterialet framstår som svært homogent. Det meste er framstilt i en svært finkornet hvit kvartsitt, mens kun en mindre andel er produsert av andre steinråstoff som flint og bergkrystall. Framstillingsteknologien kan beskrives som pragmatisk. Blant de ferdige produktene dominerer skjære- og kutteredskaper; vitnesbyrd etter slakt og tilberedning av reinsdyra.

Veien videre

På tross av store utfordringer klarte vi å dokumenteter de fleste anleggene digitalt.
Tatt i betraktning at vi befinner oss høyt over tregrensa og mange timers gange fra nærmeste forekomst av skog, er det kanskje ikke så rart at vi ikke registrerte klare ildstedsanlegg. Håpet er likevel at det skjuler seg ørsmå fragmenter av trekull i jordprøvene vi samlet inn; store nok til å kunne aldersbestemmes gjennom C-14 metoden (AMS). Nærmere analyser av steinmaterialet vil trolig også bidra med viktig informasjon om fremstillingsteknologi, kronologi og typologi. Til dette er gjort vet vi derfor ikke om materialet vitner om flere besøk i ulike faser av steinbrukende tid eller om aktivitetene er av en mer avgrenset art. Vi har også dokumentert øvrige anlegg og funn som gjennom nærmere studier og analyser forhåpentlig vil bidra med ny kunnskap om den tidligste alpine bruken av den vestnorske fjellheimen.


Kommentarer


bjørn hessen
29.08.2014

flott artikkel . har vert og reg et nytt anlegg på breifjellet .15 bågastøer . + avslag , bit av gevir som var smeltet fram fra isbre.

Morten Ramstad
29.08.2014

Hei Bjørn, takk for fin tilbakemelding. Veldig spennende med de nye funnene. Det blir interessant å vurdere sammenhengen med Fetegga. Ser frem til befaring av denne lokaliteten, håper vi klarer dette i høst.
Mvh Morten Ramstad

Ole Edvin Nystad
14.08.2015

Er det spor av tidlig samisk jaktkultur?

Morten Ramstad
17.08.2015

Hei Ole Edvin
Funnene på Fetegga er nå datert til overgangen mellom eldre- og yngre steinalder. Hovedbruken til anlegget ser ut til å ligge mellom 4400-4000 f. Kr. Når vi går så langt tilbake i tid er det svært problematisk å vite hvilken identitet disse menneskene hadde. Samisk eller norsk gir liten mening i denne sammenhengen.

Dersom vi går til arkeologiske kilder fra yngre jernalder (575-1050 e.Kr) er det ved Aursjøen i Lesaja, noe nordøst for Fetegga, dokumentert samiske kulturminner, men det er og indikasjoner på omfattende norrøn bruk av de samme fjelltraktene. Det nærmeste vi kan slutte ut fra dette er at høyfjellet i Sør-Norge har vært av interesse for flere ulike grupper mennesker i forhistorien. Det er derfor ikke usannsynlig at vi kan se for oss at det kan ha eksistere lignede relasjoner i steinalderen.
Mvh
Morten Ramstad



Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.