Utgravingsprosjekt Fessanuten

En fjelltur som endte med brudd

26.09.19
Kvartsittåren på lokaliteten Fessanuten 2, med utsikt over Vesetdalen. Foto: Christine Tøssebro

I september 2017 var to arkeologer fra Universitetsmuseet i Bergen på en privat fjelltur til Fessanuten (1442 m.o.h.) ved Mjølfjell. På vei ned fra toppen valgte de en utradisjonell rute langs en erosjonsrenne nedover mot dalen. Det var da de oppdaget noe glinsende hvitt på bakken. De bøyde seg ned. Et kvartsittavslag! Så ett til, og ett til – så flere tusen. Det var da de skjønte at de stod midt i et stort, og hittil ukjent kvartsittbrudd. De to arkeologene var oss.

Åren fant vi like etterpå, med tydelige spor etter massive uttak. Kvartsitten er hvit og av svært finkornet kvalitet, med tydelige paralleller til kvartsittbruddene som finnes på Hemsedalsfjellet. På flatene nedenfor kvartsittåren fant vi store mengder avslag på bakken, spor etter testing av råmateriale og tilhugging av blokker til mindre emner for produksjon av ulike redskaper. Enkelte emner hadde spor etter flatehugging, som teknologisk plasserer aktiviteten i bruddet til perioden mellom siste del av yngre steinalder og førromersk jernalder (2300 f.Kr. – 0 e.Kr).

I september 2019 fikk vi muligheten til å dra tilbake til Fessanuten for å dokumentere den forhistoriske aktiviteten i området. I mellomtiden har vi kommet i kontakt med den lokale entusiasten Helge Titland, som har oppdaget flere mindre kvartsittforekomster og knakkeplasser i samme område. I tillegg ble ytterligere ett stort kvartsittbrudd oppdaget på en privat tur sommeren 2019. Dette er med andre ord et område med omfattende forhistorisk aktivitet. Optimistisk søkte vi, sammen med Astrid Nyland ved Universitetet i Stavanger, et forskningsfond om midler til helikoptertransport for dokumentasjonsarbeidet vårt. Søknaden ble dessverre avslått, så da var det bare å laste sekkene fulle av dokumentasjonsutstyr og ta beina fatt. Området ligger på mellom 1100 og 1200 m.o.h., ca. 7 km sør for Mjølfjell stasjon (627 m.o.h.). Turen tar rundt tre timer.

Kvartsittåren i bruddet Fessanuten 2. Foto: Lars Snilstveit Røgenes

Nærbilde av huggemerker etter uttak. Foto: Lars Snilstveit Røgenes

Målet var å dokumentere kvartsittbruddene og de tilhørende aktivitetsområdene med foto og digital innmåling for å lage georefererte 3D-modeller. Hjelpemidlene var et kamera, en fotostang og en GPS. Modellene kan utforskes ved å klikke på lenkene under.

Fessanuten 2 med kvartsittåre, uttakssteder og knakkeplasser. Foto: Lars Snilstveit Røgenes

3D-modell av Fessanuten 2: https://skfb.ly/6NEXL

 

Fessanuten 3 med kvartsittåre og store mengder produksjonsavfall. Foto: Lars Snilstveit Røgenes

3D-modell av Fessanuten 3: https://skfb.ly/6NED7

 I 2017 var det få registrerte forhistoriske kulturminner i området. Etter de nye registreringene i 2019, samt privatpersoners oppdagelser, kjenner vi nå til to store kvartsittbrudd, samt fire mindre forekomster med spor etter uttak. Det finnes også en rekke knakkeplasser/verkstedsplasser i området rundt kvartsittforekomstene. I nærheten av det ene kvartsittbruddet ble det i tillegg registrert to buestillinger. Omfanget av kulturminner vitner om en omfattende aktivitet i dette fjellområdet i sein steinbrukende tid (seinneolitikum/bronsealder/eldre jernalder). Sannsynligvis finnes det mange knakkeplasser og verkstedslokaliteter som i dag er skjult under vegetasjon. Kanskje ligger det også flere uoppdagede steinbrudd i dette lite besøkte fjellområdet.

Takket være Helge Titland kjenner vi i dag til flere fangstanlegg med dyregraver for reinsjakt i Vesetdalen (800-1000 m.o.h.) på nordsiden av Fessanuten. Her ligger også en hellerlokalitet med funn av avslag og redskaper av kvartsitt som sannsynligvis kommer fra bruddene på Fessanuten. Ved Kreklevatn, 17 km nordøst for Fessanuten, ble det oppdaget flere kvartsittbrudd fra steinalder ved registreringer av Vossovassdragets nedslagsfelt på 1970-tallet. Det finnes generelt mye spor etter forhistorisk fangstrelatert aktivitet i fjellområdene østover mot Hardangervidda helt fra eldre steinalder og frem til historisk tid.

Steinbruddene på Fessanuten ser imidlertid ut til å ha vært i bruk etter at jordbruket var innført på Vestlandet (ved overgangen til seinneolitikum 2300 f.Kr). Sannsynligvis er det bønder fra de omkringliggende dalene som har hentet ut råmateriale til redskapene sine her, og utnyttet fjellområdet til jakt og fangst. Kanskje har de også hatt stølsdrift i Vesetdalen, slik det har vært helt opp til nyere tid, og som en fortsatt kan se spor etter i dag.

Vi har foreløpig ingen indikasjoner på at bruddene var i bruk før i slutten av yngre steinalder. Men området er stort og forekomstene er mange, så kanskje vil det med tiden dukke opp spor etter enda eldre utnyttelse av kvartsitten på Fessanuten.

Flere av knakkestedene ligger veldig eksponert til. Her har man sittet og tilvirket redskaper med utsyn sørover mot Ulvik. Foto: Christine Tøssebro

 


Kommentarer


tom Haugen
26.09.2019

Kjempespennende !
Med slike mengde avfall har altså stedet vært benyttet over laaang tid. Kan man forstille seg at det kanskje var spesialister som i sommerhalvåret produserte store mengder redskaper som ble benyttet som byttemidler? Eller hadde de forskjellige familiegruppene egne håndverkere som behersket kunsten og knakke redskap?
Eller kan man tenke seg at redskapsproduksjon var en slags universell kompetanse som var nødvendig for og overleve på denne tiden.?
Uansett en flott oppdagelse, følger nettsiden hver uke, skriv på !!

Christine Tøssebro
03.10.2019

Takk for hyggelig tilbakemelding, og interessante spørsmål.

Mengden produksjonsavfall tyder helt klart på at stedet har vært benyttet over lang tid, men det er likevel viktig å presisere at tidsrammen som vi angir i teksten er basert på hele perioden hvor vi vet at denne spesifikke teknologien har vært i bruk, og at det ikke er sikkert det har vært aktivitet her gjennom hele dette tidsrommet.

Det er absolutt mulig at det har vært spesialister som har produsert redskaper som de har benyttet som byttemidler. Særlig etter innføringen av jordbruk er det naturlig å se for seg et mer spesialisert samfunn. Men det å produsere redskaper har nok likevel vært en langt mer allmenn kompetanse enn det vi er vant til i dag. Det er svært interessante problemstillinger du tar opp her, og det finnes foreløpig ingen entydige svar.

Jan Wilhelm Werner
26.09.2019

Spennende! Kan dere gi eksempler på gjenstander som antagelig er produsert? Var det pilspisser? Kniver? Skraperedskaper?

Christine Tøssebro
03.10.2019

Takk for spørsmål, og hyggelig tilbakemelding.

Svært finkornet kvartsitt, slik som finnes på Fessanuten, har gode spalteegenskaper som ligner flint. Disse to råmaterialene har derfor mange av de samme bruksområdene. På lokaliteter på Vestlandet finner vi både pilspisser, skrapere, kniver og andre skjæreredskaper av denne typen kvartsitt.

En gjenstandskategori som er typisk for denne perioden er hjerteformet pilspiss, som du kan se eksempel på her: http://www.unimus.no/foto/imageviewer.html#/?id=12350312&type=jpeg



Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.