Utgravingsprosjekt E18 Rugtvedt-Dørdal

Spredning og bruk av metaryolitt i Oslofjordsområdet – om arkeologisk bevissthet, kunnskapsstatus og veien videre

21.11.14
Av Steinar Solheim
Øksa fra Hegna øst 2 med tilhørende produksjonsavfall. Legg merke til frakturlinjene i øksa. Vi arbeider med å sammenføye avfallsmaterialet med øksa. Sammenføyningen vil gi oss innsikt i tilvirkningsmetode samt størrelse og form på økseemnet. Foto: Lucia U. Koxvold, KHM.

Av Guro Fossum, John Asbjørn Havstein og Lucia U. Koxvold, utgravningsledere E18 Rugtvedt-Dørdal

Kulturhistorisk museum (KHM) har de siste årene gjennomført flere store steinalderprosjekter på vestsiden avOslofjorden. Datamaterialet fra undersøkelsene gir oss en unik mulighet til å studere endringer i råstoffbruk og råstoffstrategier i eldre steinalder. Flintdominansen på de mesolittiske kystlokalitetene er slående, og andre råstofftyper med huggeegenskaper lik flintens forekommer i et begrenset omfang. Et av disse råstoffene er metaryolitt (også omtalt som ignimbritt), en rødbrun og finkornet bergart med bånd eller grovere inklusjoner. Bergarten er vulkansk og ble dannet under kraftige vulkanutbrudd mot slutten av permtiden, og finnes i Oslofeltet, nærmere bestemt rundt Ramnes-kalderaen i Vestfold. Råstoffet er det man kan kalle en måteholden gjenganger på flere mesolittiske lokaliteter fra Brunlanesprosjektet, E18 Bommestad-Sky (begge i Larvik) og på Vestfoldbaneprosjektet (Larvik og Porsgrunn). Vi var spente på om råstoffet kom til å dukke opp videre sørover i Telemark, og er derfor fornøyd med at det er funnet metaryolitt på flere av lokalitetene i prosjektet E18 Rugtvedt-Dørdal.

Kartet viser kjente lokaliteter med metaryolitt på vestsiden av Oslofjorden og forekomsten av metaryolitt (ignimbritt) ved Ramnes-kalderaen. Kartgrunnlag: Statens kartverk og Norges Geologiske undersøkelse (NGU). Kart: Gjermund Steinskog, KHM.

Kartet viser kjente lokaliteter med metaryolitt på vestsiden av Oslofjorden og forekomsten av metaryolitt (ignimbritt) ved Ramnes-kalderaen. Kartgrunnlag: Statens kartverk og Norges Geologiske undersøkelse (NGU). Kart: Gjermund Steinskog, KHM.

Ettersom metaryolitten er lett gjenkjennelig og forekommer i beskjedne mengder på boplasser, kan vi enkelt identifisere tilstedeværelse og fravær av ulike stadier i produksjonssekvenser på lokalitetene. Dette gjør det mulig å følge råstoffets bevegelse i landskapet. Råstoffet er derfor velegnet som innfallsport for å studere mobilitet i mesolitikum, på mikro- så vel som makronivå.

 

 

Metaryolitt på E18 Rugtvedt-Dørdal

Nøstvetøks av metaryolitt funnet på den senmesolittiske lokaliteten Hegna øst 2. Øksa og avfallsmaterialet ble funnet innenfor et område på 1x1 meter. Foto: Anja Mansrud, KHM.

Nøstvetøks av metaryolitt funnet på den senmesolittiske lokaliteten Hegna øst 2. Øksa og avfallsmaterialet ble funnet innenfor et område på 1×1 meter. Foto: Anja Mansrud, KHM.

På Hegna vest 3 (ca. 7700-7500 f. Kr.) ble det funnet rundt 40 biter av metaryolitt. Blant disse er det flere slipte avslag som trolig stammer fra oppskjerping eller omforming av en slipt kjerneøks. Lignende økser er nemlig funnet på den mellommesolittiske Hovland 4, som ble utgravd i forbindelse med E18 Bommestad-Sky. Selve den oppskjerpede øksa ble ikke funnet på lokaliteten, noe som tyder på at menneskene har tatt den med seg videre.

Ei øks av metaryolitt med rundt 80 tilhørende avslag og fragmenter ble funnet på den senmesolittiske lokaliteten Hegna Øst 2 (ca. 5300-5600 f.Kr.). Øksa er ca. 18 cm lang og forholdsvis slank, med et trekanta tverrsnitt, og kan betegnes som av nøstvettype. Den er tilsynelatende ferdig tilhogd, men fragmentert og uslipt. Trolig har den brukket på tvers langs et svakt parti i råmaterialet under siste del av tilhoggingen og deretter blitt forkastet. Avslagsmaterialets begrensede omfang, samt at det utelukkende består av små biter med lite eller ingen cortex tyder på at det her kun har foregått sekundær bearbeiding av et halvferdig emne, mens den innledende grove tilhoggingen er utført et annet sted.

 

Øksa fra Hegna øst 2 med tilhørende produksjonsavfall. Legg merke til frakturlinjene i øksa. Vi arbeider med å sammenføye avfallsmaterialet med øksa. Sammenføyningen vil gi oss innsikt i tilvirkningsmetode samt størrelse og form på økseemnet.  Foto: Lucia U. Koxvold, KHM.

Øksa fra Hegna øst 2 med tilhørende produksjonsavfall. Legg merke til frakturlinjene i øksa. Vi arbeider med å sammenføye avfallsmaterialet med øksa. Sammenføyningen vil gi oss innsikt i tilvirkningsmetode samt størrelse og form på økseemnet. Foto: Lucia U. Koxvold, KHM.

På Stokke/Polland 1 (ca. 4300-3700 f.Kr.) ble det funnet i underkant av 20 avslag og fragmenter av metaryolitt. Selv om materialet er lite og fragmentert stammer det trolig fra økseproduksjon. Lokalitetens høyde over havnivået plasserer den i overgangen mellom senmesolitikum og tidligneolitikum, men funnmaterialet fra boplassen og C14-dateringer tyder på opphold også i neolitikum.

 

 

 

Bruksområder og kilder

Metaryolitt har lignende egenskaper som flint og kan i prinsippet brukes til samme formål. Det er derfor interessant at råstoffet i hovedsak ser ut til å være benyttet til økseproduksjon. På tidligmesolittiske lokaliteter i Vestfold og Telemark er råstoffet brukt for å produsere kjerne- og skiveøkser, og også i mellommesolitikum knyttes råstoffet til økseproduksjon. Det finnes imidlertid også tilfeller der man har forsøkt å tildanne flekkekjerner (som Rødbøl 54, Larvik). Kildegrunnlaget fra senmesolitikum er dårligere sammenlignet med de eldre fasene, men funnmaterialet fra Hegna Øst 2 viser at råstoffet kan knyttes til økseproduksjon også i denne delen av eldre steinalder.

På den senmesolittiske lokaliteten Brunstad i Stokke, Vestfold (kanskje mest kjent for et visst mesolittisk gravfunn) er det funnet en anselig mengde med metaryolitt (http://www.norark.no/undersokelse/store-boplasser-fra-eldre-steinalder-pa-brunstad). Lokaliteten ligger ikke langt fra den potensielle kilden ved Ramnes-kalderaen. Det blir derfor interessant å se om metaryolittmaterialet fra Telemark har likhetstrekk med materialet fra Brunstad. Er det andre reduksjonsstrategier på Brunstad siden lokaliteten ligger nær den mulige kilden?

Status og videre arbeid

Per i dag er det knyttet flere spørsmål enn svar til bruken av dette råstoffet. Det er likevel mye som tyder på at dette kan ha vært et relativt vanlig råstoff i eldre steinalder. Det var først ved E18 Brunlanes man ble oppmerksom på bruken av metaryolitt til økseproduksjon, men i ettertid dukker det opp på stadig flere utgravninger. Vi tror dette er på grunn av en økt arkeologisk bevissthet rundt råstoffet.

Et viktig arbeid vil være å kartlegge og systematisere bruk og distribusjon av metaryolitt i Oslofjordområdet. Aktuelle spørsmål er: Hvordan har menneskene skaffet til veie råstoffet. Er det hentet fra fast fjell eller funnet lokalt i morenemassene? Hva representerer de fåtallige metaryolittfunnene videre sørover langs kysten? Er det råstoffutveksling eller mennesker i bevegelse? Neste år vil vi befare området rundt Ramnes-kalderaen for å lete etter brudd, og forhåpentligvis vil vi kunne si noe mer om kilden til råstoffet.

Kjerneøks av metaryolitt fra den mellommesolittiske lokaliteten Hovland 4 (undersøkt i forbindelse med E18 Bommestad-Sky). Øksa er slipt i begge ender og tilspisset i den ene enden. Lignende øksetyper av flint kjennes fra den mellommesolittiske lokaliteten Bua Västergård i Bohuslän, Vest-Sverige. Foto: Ellen C. Holte, KHM.

Kjerneøks av metaryolitt fra den mellommesolittiske lokaliteten Hovland 4 (undersøkt i forbindelse med E18 Bommestad-Sky). Øksa er slipt i begge ender og tilspisset i den ene enden. Lignende øksetyper av flint kjennes fra den mellommesolittiske lokaliteten Bua Västergård i Bohuslän, Vest-Sverige. Foto: Ellen C. Holte, KHM.

Kjerneøkser av metaryolitt fra den tidligmesolittiske lokaliteten Solum 1 (undersøkt i forbindelse med Vestfoldbaneprosjektet). Det ble også funnet en håndfull avslag av metaryolitt og mesteparten av disse kan sammenføyes med øksene. Sammenføyningen viser at øksene ikke er tilvirket på lokaliteten, men skjerpet opp der før de ble kastet. Foto: Ellen C. Holte, KHM.

Kjerneøkser av metaryolitt fra den tidligmesolittiske lokaliteten Solum 1 (undersøkt i forbindelse med Vestfoldbaneprosjektet). Det ble også funnet en håndfull avslag av metaryolitt og mesteparten av disse kan sammenføyes med øksene. Sammenføyningen viser at øksene ikke er tilvirket på lokaliteten, men skjerpet opp der før de ble kastet. Foto: Ellen C. Holte, KHM.

 




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.