Utgravingsprosjekt E18 Rugtvedt-Dørdal

E18 Rugtvedt-Dørdal 2014: 20 lokaliteter, 20 arkeologer, 20 uker!

29.04.14
Av Anja Mansrud
På Stokke/Polland 1 var det hektisk graveaktivitet i oktober 2013, og hektisk aktivitet har det også vært på stedet i forhistorien. De mange strukturene fikk som forventet datering til ulike tidsperioder; fra seinmesolitikum, tidligneolitikum. Foto: Guro Fossum.

E18 Rugtvedt-Dørdal andre feltsesong starter opp 5. mai, og vi har nylig vært på befaring for å planlegge årets feltsesong. I sommer skal hele 20 lokaliteter, de fleste fra steinalder, undersøkes i løpet av en 20 ukers periode. Vi vil være i sving innenfor tre delområder: Hydal, hvor det også skal graves en jernalderlokalitet, Hegna vest og Hegna øst. Steinalderlokalitetene ligger i høyder fra 78-36 moh. (figur 1). Ut fra strandlinjedatering dekker dette tidsrommet 8500-5000 f. Kr., altså begynnelsen av mellommesolitikum til seinmesolitikum. Beliggenheten tilsier at vi også kan forvente funn og bosetningsspor fra yngre perioder.

Datering og resultater fra fjorårets undersøkelser

Hydal

Flateavdekningen ved Hydal er avsluttet. Her ble det funnet to hus, datert til romertid/folkevandringstid. I tillegg ble enkelte strukturer datert til bronsealder. Det store huset bestod av fire stolpepar og et sentralt ildsted, og ble tolket som et bolighus. I stolpehullene til en liten firestolperskonstruksjon ble det påvist kornrester som indikerer lagring eller tilvirkning av mat. En samling kokegroper samt ardspor ble funnet i gårdens utkant. Forbi gården går det et større hulveissystem. Ett av løpene går mot St. Olavs kirke som er en kirkeruin fra middelalderen, beliggende rett ved nåværende Bamble kirke. Herfra er det kort vei til kysten hvor fiske trolig har spilt en viktig supplerende rolle i økonomien til gårdsbosetningen i området. Ett annet løp går mot og forbi en samling gravhauger. Hulveiene har vært i bruk over lang tid, og har vært en viktig del av områdets infrastruktur og kommunikasjon. Veisystemene gir oss et spennende innblikk i den enkeltliggende gårdens kobling til andre steder i landskapet, gravplasser, naboer og andre ressursområder.

Stokke/Polland
I Stokke/Polland-området er fem lokaliteter ferdigstilte og dateringene er klare. Det har vært en omfattende aktivitet i området rundt Stokkevann i seinmesolittisk tid (fase 3/nøstvetfasen og fase 4/ kjeøyfasen) og tidligneolitikum. I seinmesolitikum og tidligneolitikum har det høyere havnivået medført at Stokkevannet var et sund i en større skjærgård. Slike sund har gjerne gunstige strømforhold med rike marine ressurser, og lokalitetene har ligget vendt ut mot dette sundet. Mot vest fantes store fjordsystemer, hvor en lett har kunnet ta seg inn andre typer ressursområder. Denne allsidigheten, med gode forutsetninger for fiske og marin fangst i «Stokkestraumen», sammen med tilgang til godt jaktterreng, innlandsfjorder og fjell har gjort området til et svært attraktivt oppholdssted.
Lokaliteten Stokke/Polland 1 var strandbundet i tidligneolitikum, og det ble gjort mange funn fra denne perioden. Både gjenstandsfunn, strukturer og dateringer viser dessuten at området rundt Stokkevann også var bebodd etter vannet ble isolert fra sjøen, blant annet i yngre faser av neolitikum og i eldre bronsealder.




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.