- Stolpehull fra et mulig hus på Hydal, sett mot nord. Heidi Lund, Hilde melgaard og Dag-Øyvind Hanssen Engtrø graver. Foto: Jakob Kile-Vesik
- Fotoet viser et utvalg fine spisser fra Stokke/Polland 1. Foto: Lucia Koxvold
- En funnkonsentrasjoen graves ut av Magnus Tangen, John havstein, Heidi Strandman og Marianne Grønstad. Foto: Lucia Koxvold
- Heidi Strandman viser frem en av strukturene som er fremkommet på Stokke/Polland 1. Foto: Lucia Koxvold
- Østnorsk nøstvetlokalitet med klassisk beliggenhet! Kristine Ødeby bærer bøtter. Foto: Guro Fossum
- Steinalderfolket har selvsakt valg samme leirplass som oss…. Synnøve Viken, Iselin Byggstøyl, Martin Baar-Dahl og Marie Amundssen sitter på steiner som muligens har tjent som stoler også i tidligere tider. Rundt området er det funnet en usedvanlig fin knakkestein og masse flintavfall. Foto: Anja Mansrud
- To deler av en stor slipeplate funnet på Stokke/Polland 5/6. Foto: Anja Mansrud
- En fornøyd Synnøve Viken viser frem den fine tverrpilen som ble funnet på Stokke/Polland 5/6. Foto: Anja Mansrud
- Marie Amundssen og Solveig Lyby graver på Stokke/Polland 5/6. Lokaliteten strekker seg videre nedover i bildet. Foto: Anja Mansrud
- Morgenstemmning under utvalgsundersøkelse på stokke/Polland 8. Torgeir Winther, Josefine Sandvik, Kristine Ødeby, og Isak Roaldkvam graver og sålder. Foto: Guro Fossum
- Et fragment av en nøstvetøks med slipt egg fra Stokke/Polland 8. Foto: Guro Fossum
- Torgeir Winther, Josefine Sandvik, Kristine Ødeby og Judyta Zawalska graver og sålde på Stokke/Polland 9. Foto: Guro Fossum
- Noen flotte, regulære mikroflekkerfunnet på Stokke/Polland 9. Foto: Guro Fossum
- På flere av lokaliteten er det det funnet store, foreseggjorte skrapere. her noen eksempler fra Stokke/Polland 9. Foto: Guro Fossum
Undersøkelsen av traseen for ny E18 gjennom Bamble i Telemark har nettopp avsluttet den sjette av åtte feltuker, og det er avdekket spennende funn og strukturer på samtlige lokaliteter.
Hus fra folkevandringstid og spennende hulveissystem på Hydal
Jernalderfeltet ligger ved Hydal nært Bamble kirke og Olavskirkeruinen, som er en middelalderkirke fra 1150. Det flateavdekte feltet utgjør 3,5 hektar. Foreløpig er ett hus med et innvendig ildsted identifisert blant de mange strukturene, som ellers består av stolpehull, kokegroper, avfallsgroper og andre nedgravninger. Prøver som ble innsendt av fylkeskommunen under registreringen har gitt datering til folkevandringstid, ca. 400-550 e. Kr. I de nærmeste ukene skal det også undersøkes et omfattende hulveissystem med mange forgreininger, som blant annet forbinder jernalderfeltet med middelalderkirken og med de øvrige jernalderfeltene som skal undersøkes neste sesong. Olavskirkeruinen antas dessuten å ligge i tilknytning til et førkristent hov, hvilket kan tyde på kultkontinuitet over lange tidsrom. Veiforbindelsen mellom jernaldergårdene og den førkristne kultplassen gir også spennende perspektiver på den romlige organiseringen av landskapet.
Steinalderboplasser tett i tett ved Stokkevann
I steinalderområdet ved Stokkevann har tre gravelag gjennomført større og mindre undersøkelser på åtte lokaliteter, strandlinjedatert til mellom 6400-3800 f. Kr. Dette tidsspennet dekker midtre del av nøstvetfasen, kjeøyfasen samt neolitikums tidligste fase. Bosetningene utgjør dermed en interessant kronologisk sekvens, som også innbyr til å diskutere mulige sammenhenger og funksjonsforskjeller mellom lokaliteter på samme høyde.
Stokke/Polland 1: tidligneolittisk lokalitet med spisser og strukturer
Stokke/Polland 1 ligger på 25 moh., og med datering til tidligneolitikum er lokaliteten høyt prioritert i prosjektet. Den omfatter et svært funnrikt areal på ca. 800 m2. Blant funnene inngår keramikk, store avslagsskrapere samt en rekke ulike spisstyper, hovedsakelig tverrpiler og tangespisser. En enslig flatehugget C- eller D-spiss utgjør et yngre innslag i funnmaterialet, og trolig finnes det flere bosetningsfaser på stedet. I tillegg er det påvist en rekke nedgravninger, som vi foreløpig ikke kjenner funksjonen til. Stokke/Polland 1 skal undersøkes kontinuerlig gjennom denne sesongen og videre neste år.
Stokke/Polland 4, 5 og 6: sammenhengende bosetning fra nøstvet- og kjeøyfasen
Disse tre lokalitetene var registrert som separate bosetninger, varierende i høyde fra 30-37 moh. I realiteten utgjør de et sammenhengende funnførende område på nærmere 2000 m2. Hele arealet er innledningsvis undersøkt systematisk med metersruter, og tre områder er prioritert for videre graving av sammenhengende flater. Det rikholdige funnmaterialet, hovedsakelig av flint, inneholder blant annet regulære mikroflekker og håndtakskjerner som peker mot nøstvetkultur, og et nylig funn av en tverrpil på 30 moh., tyder på at vi også har en yngre bosetning fra kjeøyfasen.
Stokke/Polland 3, 8, 7 og 9
Disse fire lokalitetene ligger i intervallet 30-37 moh. Stokke/Polland 3, 7 og 9 er relativt små, og har alle en typisk beliggenhet på en sadelformet brink. Av disse er Stokke/Polland 3 og 9 prioritert for utvidede undersøkelser i år, mens det på Stokke/Polland 7 kun er foretatt en utvalgsundersøkelse. Stokke/Polland 3 er en klassisk nøstvetlokalitet fra ca. 5200 f. Kr. I materialet inngår nøstvetøkser og store mengder avfall etter økseproduksjon i lokale bergarter, i tillegg til flint, kvartsitt og bergkrystall. Materialet fra Stokke/Polland 9, beliggende på 30 moh., har har likehetstrekk med det vi finner på Stokke/Polland 5. Her forekommer store mengder flint, få innslag av andre råstoffer og regulær mikroflekketeknikk. Funnene tyder på bosetning fra kjeøyfasen eller overgangen mellom nøstvet- og kjeøyfasen. Overgangen og sammenhengen mellom disse to fasene ved ca. 4700 f. Kr. er lite undersøkt, og vil være et viktig fokus i det videre arbeidet.
Stokke/Polland 8 er en stor lokalitet på 800 m2, beliggende på 40 moh., som skal undersøkes videre til neste år. De innledende undersøkelsene med prøveruter har gitt lovende resultater, blant annet i form en fin nøstvetøks med slipt egg.