Utgravingsprosjekt E18 Rugtvedt-Dørdal

Begivenhetsrike uker i Bamble

13.09.13
Morgenstemmning under utvalgsundersøkelse på stokke/Polland 8. Torgeir Winther, Josefine Sandvik, Kristine Ødeby, og Isak Roaldkvam graver og sålder. Foto: Guro Fossum

Undersøkelsen av traseen for ny E18 gjennom Bamble i Telemark har nettopp avsluttet den sjette av åtte feltuker, og det er avdekket spennende funn og strukturer på samtlige lokaliteter.


Hus fra folkevandringstid og spennende hulveissystem på Hydal

Jernalderfeltet ligger ved Hydal nært Bamble kirke og Olavskirkeruinen, som er en middelalderkirke fra 1150. Det flateavdekte feltet utgjør 3,5 hektar. Foreløpig er ett hus med et innvendig ildsted identifisert blant de mange strukturene, som ellers består av stolpehull, kokegroper, avfallsgroper og andre nedgravninger. Prøver som ble innsendt av fylkeskommunen under registreringen har gitt datering til folkevandringstid, ca. 400-550 e. Kr. I de nærmeste ukene skal det også undersøkes et omfattende hulveissystem med mange forgreininger, som blant annet forbinder jernalderfeltet med middelalderkirken og med de øvrige jernalderfeltene som skal undersøkes neste sesong. Olavskirkeruinen antas dessuten å ligge i tilknytning til et førkristent hov, hvilket kan tyde på kultkontinuitet over lange tidsrom. Veiforbindelsen mellom jernaldergårdene og den førkristne kultplassen gir også spennende perspektiver på den romlige organiseringen av landskapet.

Steinalderboplasser tett i tett ved Stokkevann
I steinalderområdet ved Stokkevann har tre gravelag gjennomført større og mindre undersøkelser på åtte lokaliteter, strandlinjedatert til mellom 6400-3800 f. Kr. Dette tidsspennet dekker midtre del av nøstvetfasen, kjeøyfasen samt neolitikums tidligste fase. Bosetningene utgjør dermed en interessant kronologisk sekvens, som også innbyr til å diskutere mulige sammenhenger og funksjonsforskjeller mellom lokaliteter på samme høyde.

Stokke/Polland 1: tidligneolittisk lokalitet med spisser og strukturer
Stokke/Polland 1 ligger på 25 moh., og med datering til tidligneolitikum er lokaliteten høyt prioritert i prosjektet. Den omfatter et svært funnrikt areal på ca. 800 m2. Blant funnene inngår keramikk, store avslagsskrapere samt en rekke ulike spisstyper, hovedsakelig tverrpiler og tangespisser. En enslig flatehugget C- eller D-spiss utgjør et yngre innslag i funnmaterialet, og trolig finnes det flere bosetningsfaser på stedet. I tillegg er det påvist en rekke nedgravninger, som vi foreløpig ikke kjenner funksjonen til. Stokke/Polland 1 skal undersøkes kontinuerlig gjennom denne sesongen og videre neste år.

Stokke/Polland 4, 5 og 6: sammenhengende bosetning fra nøstvet- og kjeøyfasen
Disse tre lokalitetene var registrert som separate bosetninger, varierende i høyde fra 30-37 moh. I realiteten utgjør de et sammenhengende funnførende område på nærmere 2000 m2. Hele arealet er innledningsvis undersøkt systematisk med metersruter, og tre områder er prioritert for videre graving av sammenhengende flater. Det rikholdige funnmaterialet, hovedsakelig av flint, inneholder blant annet regulære mikroflekker og håndtakskjerner som peker mot nøstvetkultur, og et nylig funn av en tverrpil på 30 moh., tyder på at vi også har en yngre bosetning fra kjeøyfasen.

Stokke/Polland 3, 8, 7 og 9
Disse fire lokalitetene ligger i intervallet 30-37 moh. Stokke/Polland 3, 7 og 9 er relativt små, og har alle en typisk beliggenhet på en sadelformet brink. Av disse er Stokke/Polland 3 og 9 prioritert for utvidede undersøkelser i år, mens det på Stokke/Polland 7 kun er foretatt en utvalgsundersøkelse. Stokke/Polland 3 er en klassisk nøstvetlokalitet fra ca. 5200 f. Kr. I materialet inngår nøstvetøkser og store mengder avfall etter økseproduksjon i lokale bergarter, i tillegg til flint, kvartsitt og bergkrystall. Materialet fra Stokke/Polland 9, beliggende på 30 moh., har har likehetstrekk med det vi finner på Stokke/Polland 5. Her forekommer store mengder flint, få innslag av andre råstoffer og regulær mikroflekketeknikk. Funnene tyder på bosetning fra kjeøyfasen eller overgangen mellom nøstvet- og kjeøyfasen. Overgangen og sammenhengen mellom disse to fasene ved ca. 4700 f. Kr. er lite undersøkt, og vil være et viktig fokus i det videre arbeidet.

Stokke/Polland 8 er en stor lokalitet på 800 m2, beliggende på 40 moh., som skal undersøkes videre til neste år. De innledende undersøkelsene med prøveruter har gitt lovende resultater, blant annet i form en fin nøstvetøks med slipt egg.




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.