Utgravingsprosjekt E16 Øye-Eidsbru

Til fots og til hest med utsikt på Øye

02.07.14
Av Camilla Cecilie Wenn
Utsikt fra midtre del av veifaret mot Vangsmjøse i øst.

Som ledd i omleggingen av E16 i Vang kommune, Oppland, ble det i perioden 23.-27.6. undersøkt et veifar på Øye. Oppland fylkeskommune har registrert veifaret i en lengde på ca. 560 m, men kun drøyt 100 m i den midtre delen omfattes av reguleringsplanen og ble undersøkt.

Veifaret er i dag merket som del av pilgrimsveien til St. Thomaskirken på Filefjell. Det starter ved Øye kirke i nordøst og beveger seg vestsørvestover. Topografisk kan den beskrives å ha tre deler.

Nederst i vest krysser veien en bekk og går inn i en geil. Geilen er drøyt 80 m lang og er tørrmurt av steiner på begge sider. Stigningen i dette området er på om lag 10 %. Veifaret stiger deretter kraftig, nesten 25 %. Her går veifaret i stor grad på steingrunn, og er det kun synlig som en svak sti.

Den vestlige delen av veifaret har gjennomsnittlig stigning på 17 % og er småkupert. Veifaret alternerer mellom med kortere bratte strekk med tydelig hulveiprofil, og slakere strekk der veifaret kun er synlig som en sti. Veifaret varierer mye i størrelse, men stien i bunnen er stort sett 30-70 cm bred. Der det var tydelig hulvei kunne bredden være opptil 2,5 m fra voll til voll, mens dybden ligger på 10-90 cm.

Hulvei vestover.

Hulvei vestover.

Undersøkelsesområdet ligger i overgangen mellom den steile og den mer kuperte delen av veifaret, og er krysset av en trakturvei.

I nedre, østlige del av det undersøkte området løper dagens sti på berggrunn, men parallelt med stien i sør ligger et kraftig hulveiløp. Pilgrimsveien er tydelig del av et gammelt veifar, da den videre vestover utvikler seg til å bli en veldefinert hulvei.

Det sørlige parallelløpet kan følges i svak hulveiform et titalls meter inn i den tette barskogen vest for traktorveien, men forsvinner deretter.

Profilsnitt gjennom det sørlige løpet, sett mot vest.

Profilsnitt gjennom det sørlige løpet, sett mot vest.

For å undersøke veifaret ble veiløp og voller målt inn med GPS. Deretter ble det lagt fire sjakter med gravemaskin på tvers av veiløpene for å undersøke hvordan veien var dannet. I profilene fremstod veiløpet som ren nedsliting av terrenget, det var ikke spor etter avsatte lag som kunne si noe om bruksfaser.

I den vestlige delen av undersøkelsesområdet var det kastet opp stein langs nordsiden av veiløpet, trolig som følge av stein har kommet frem fra undergrunnen når sanden rundt har blitt slitt bort.

Veifaret og terrenget rundt ble også gjennomsøkt med metalldetektor som ledd i undersøkelsen. Det ble funnet et par hestesko og en del hesteskosøm, som vitner om ferdsel med hest langs veifaret.

Den Gamle Bergenske Kongeveg som krysser Filefjell går også gjennom Øye, delvis under dagens E16. Denne veien ble etablert i 1790-åra, og er en viktig del av norsk samferdselshistorie, som den eldste kjørbare vegen mellom øst og vest. Veifar som det undersøkte har trolig vært en viktig del av ferdselsårene over fjellet før Kongeveien ble anlagt.

Den eldre hovedtraseen over Filefjell går opp Raudalen til Otrøvatnet, men det kan ha vært flere løp. Kanskje har veifaret også vært bundet sammen med to registrerte veipartier som krysser sundet mellom Lundsfjorden og Vangsfjorden.

Veifaret ligger i et område rikt på kulturminner med stor tidsdybde. I nordvest ligger den gjenoppbygde Øye stavkirke, som trolig ble reist på sent 1100-tall, og nye Øye kirke en trekirke fra 1747.

Det har vært få nyere arkeologiske undersøkelser av bosetningsspor og dyrkningslag i denne delen av Valdres, men noe er kjent fra mindre undersøkelser ved Øye kirke, på Grindaheim og ved Høre stavkirke. Det har blant annet blitt funnet bosetningsspor og dyrkningsspor og bryggesteinslag, samt en esse på Høre.

Dateringene strekker seg gjennom romertid, folkevandringstid, vikingtid og middelalder. Arkeologiske registreringer kompletterer dette bilde med en rekke kulturminner av forskjellig art.

Vest for hulveien ligger det flere skålgroplokaliteter, jernvinneanlegg, kullgrroper, røyser og andre mulige forhistoriske kulturminner. I nord, på Laramsbu, har det blant annet blitt registrert en kullmile, veifar, røyser, skålgroper og tufter.

Om vi beveger oss noe lenger vekk fra Øye, finner vi omfattende jernutvinningsaktivitet på Tyinkrysset i nordvest, sammen med skålgropsteiner, hustufter og gravminner, og i nordøst ved Tyin-vannet finnes det en rekke steinalderlokaliteter.




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.