Utgravingsprosjekt Campus Ås

Grav fra merovingertid og steinalderhverdag rundt et bål, ved Universitetet i Ås, Akershus.

03.09.13
Av Carine S.R. Eymundsson
Et lite utvalg funn. Øverst: Flekker og mikroflekkefragmenter. Nederst: Fragmenter av redskaper. Foto. C. Eymundsson, KHM.

I tre fantastiske uker har vi gravd to lokaliteter på det idylliske Universitetet i Ås. Den første uken gikk med til å grave de siste restene av en flatmarksgrav fra merovingertid. Bein fra graven ble, under registreringen, bestemt til å komme fra et yngre voksent individ og kull ble datert til ca. 740 e.Kr.  Ved nærmere undersøkelse ble det klart at graven lå midt i et virvar av morderne dreneringsgrøfter, så det er nærmest et under at den i det hele tatt har blitt bevart.

Gravens plassering er noe utradisjonell, ettersom den ligger i bunnen av en bakke, i det som opprinnelig må ha vært et ganske vått og nærmest myrlendt terreng (derav de moderne dreneringsgrøftene).  Utgravningen har egnet seg mot å samle inn funn, dokumentere gravens form og konstruksjon samt innhente prøver for videre analyse. Kulturhistorisk museum har tidligere i år dokumentert bosetningsspor like i nærheten av graven. Det vil derfor bli spennende å se gravens datering og beliggenhet i sammenheng med disse.

Da graven var ferdig undersøkt, fortsatte vi med undersøkelse av en steinalderlokalitet. Lokaliteten ligger svært vakkert til på en svakt skrånende flate ned mot brattere hellende terreng, der det i steinalderen har vært en fin liten bukt. Det funnførende området ligger på ca. 73 moh og kan antagelig dateres til siste halvdel av mellommesolitikum, ca. 7000 f.Kr.

På flaten har det dukket opp et fint ildsted, og majoriteten av funnene er hittil gjort i tilknytning til dette. En relativt stor andel av materialet ser ut til å ha blitt benyttet som (uformelle) redskaper. Den foreløpige tolkningen av lokaliteten er derfor at vi har med én episode å gjøre, der en liten gruppe har stoppet opp, gjort opp bål og f.eks. reparert bein- og treredskapene sine. En viktig del av vinterens etterarbeid vil bli å komme tettere innpå disse menneskene, og få en bedre forståelse av hva slags aktiviteter som har foregått på plassen. Forhåpentligvis kan vi også få en god datering fra ildstedet.

Mens høstsolen skinner og dagens landbruksliv yrer rundt oss med geiter som mekrer, kuer som rauter og hester som løper løpsk, fortsetter vi letingen etter fortidens jeger-sankere.

 




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.