Utgravingsprosjekt Brunstad

Den mesolittiske grava på Brunstad – en statusrapport

29.08.14
Av Gaute Reitan
Grava på Brunstad kunne ikke graves fullstendig ut i felt, men måtte tas inn i preparater av bein og sandjord.

(Tekst: Gaute Reitan og Almut Schülke)

Det kan forekomme titusenvis enkeltfunn av flint og stein på en steinalderboplass. Imidlertid representerer disse funnene bare en ørliten andel av den fortidige, materielle virkeligheten. Normalt er alt av tre, bein, lær og skinn for lengst nedbrutt og forsvunnet i det sure, norske jordsmonnet.

Heldigvis fins det enkelte unntak fra dette mønsteret.

Et slikt unntak er et boplassområde fra eldre steinalder på Brunstad i Stokke, Vestfold, hvor arkeologer fra Kulturhistorisk museum gjennomførte en undersøkelse tidligere i sommer. Det mest oppsiktsvekkende funnet var en stor, oval og steinfôret grop som ble funnet på lok. 25. Steinene i gropa var ikke varmepåvirket. En tolkning som kokegrop kunne derfor utelukkes. Ved nennsom gravning av de kullholdige fyllmassene i gropa ble det identifisert organisk materiale i form av ubrente bein.

De første beina, blant annet rester av en skalle, ble påtruffet på om lag en halvmeters dyp. Disse beina er svært dårlig bevart, men antas å være av menneske. Seinere osteologiske analyser vil kunne bekrefte eller avkrefte dette. Ned mot bunnen i den ca. 1 m dype gropa fant vi ytterligere bein. Disse var bedre bevart og omfatter store deler av skjelettet til et antatt voksent menneske. Det er lagt innsats og flid i konstruksjonen av gropa.

På bakgrunn av beinfunnene kan vi trygt kalle anlegget for en grav.

Årsaken til at det overhodet var beinrester bevart i grava, er at sandmassene som omsluttet grava og beina var hard som betong. Avslutningen av utgravningen på Brunstad lok. 25 bød derfor på utfordringer. En fullstendig utgravning av grava i felt ville vært altfor tidkrevende, og vi kunne risikere å ødelegge et skjørt og svært viktig funn. Derfor måtte vi prioritere å ta inn beinmaterialet i en serie av preparater med håndterbar størrelse (se bildet nedenfor). I denne siste fasen av utgravningen var det også to konservatorer fra KHM involvert.

(Saken fortsetter under bildet.)

Grava på Brunstad kunne ikke graves fullstendig ut i felt. Her er det voksne individets høyrearm tatt inn sammen med jorda den har ligget i, i nesten 8000 år. I høst skal denne og resten av preparatene graves ut innendørs.

Grava på Brunstad kunne ikke graves fullstendig ut i felt. Her er det voksne individets høyrearm tatt opp sammen med jorda som har omsluttet den i nesten 8000 år. I høst skal dette og resten av preparatene graves ut innendørs. Dersom det ikke var bein bevart i den steinsatte gropa, ville vi neppe greid å identifisere den som en grav. Foto: G. Reitan/KHM.

Det er i skrivende stund flere usikkerheter omkring grava på Brunstad, blant annet fordi beina bare delvis kunne renskes fram i felt. Foreløpig er preparatene lagret på kjølerom. Seinere i høst skal disse preparatene graves ut i kontrollerte former inne på KHMs konserveringslaboratorium. Både en osteolog og en konservator vil involveres i arbeidet. Vi anser det som sikkert at grava kan dateres til samme periode som de øvrige funnene på Brunstad. Allerede mens vi var i felt ble det nemlig sendt en kullprøve fra fyllmassene i grava til C14-datering ved Beta Analytic.

Prøven ble datert til ca. 5900 f.Kr., altså den eldste delen av seinmesolittisk tid.

Fra tidligere har vi ytterst få sikre gravfunn fra denne delen av steinalderen i Norge. Heller ikke i det øvrige Skandinavia er gravskikken i eldre steinalder særlig godt kjent. Nettopp derfor har lokaliteter som Vedbæk, Skateholm og Tågerup blitt så sentrale. De fleste av de kjente og undersøkte mesolittiske gravene i Sør-Skandinavia er imidlertid 500-1500 år yngre enn grava på Brunstad.

Parallelt med den planlagte utgravningen av preparatene fra grava i laboratoriet er det planlagt å ta ut en serie med ulike naturvitenskapelige prøver fra grava, inkludert flere prøver til C14-datering. Forhåpentlivis kan dette gi innsikt i både mesolittiske begravelsesritualer, i gravkontekst og i historien til den (de?) som ble gravlagt på Brunstad for nesten 8000 år siden. Vi har berettiget håp om at Brunstad-prosjektet samlet vil gi rikelig med informasjon om en hittil lite kjent del av eldre steinalder. Gjennom gravfunnet og de forestående analysene av dette får vi også innblikk i sider ved det levde liv i eldre steinalder, som vi svært sjelden får muligheten til. Det vitenskapelige potensialet som ligger i et funn av slikt organisk materiale er enormt, og vil være viktig i norsk steinalderforskning i mange år fremover.

 


Kommentarer


Asbjørn
22.11.2014

Svært interessant funn dette på Brunstad i Stokke. Jeg studerer historie og er derfor interessert i slike funne levninger. Kanskje er bruk av ard eller plog som har ødelagt det øverste laget av denne gamle graven.



Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.