Utgravingsprosjekt Bømlo, Vika

En ny C14-datert boplass fra tidligmesolitikum på Bømlo

13.09.14
Av Leif Inge Åstveit
Fredrik Solli og Brita Hope arbeider på lokalitetsflaten som var dekket av tykk torv.

Utgravingene i Vika sør på Bømlo går nå inn i sin siste uke. Resultatene så langt er interessante og viser en langvarig og ulik bruk av området gjennom store deler av eldre steinalder. Da fylkeskommunen og Universitetsmuseet tidlig i vår gjorde en felles tilleggsregistrering ble det påvist en boplass som vi antok måtte ha en relativt høy alder (http://www.norark.no/undersokelse/nye-steinalderfunn-pa-bomlo).

Vi har nå fjernet et massivt torvlag over et stort område, og vi har funnet mer slått flint i overgangen mellom det nedre torvlaget og strandgrusen. Da boplassen var i bruk har den ligget godt skjermet innerst i en trang fjordarm. Dette er en lokalisering som naturlig nok har vært attraktiv gjennom hele eldre steinalder i dette området.

Langs kysten av Norge er vi nå blitt ganske ”bortskjemt” med et stort antall boplasser fra tidligmesolitikum (dvs ca 9500-8000 f.Kr.), og det er ikke lenger en sensasjon når det blir gjort funn fra denne eldste delen av steinalderen. Det har imidlertid vist seg vanskelig å få troverdige dateringsprøver fra denne perioden, spesielt gjelder dette kystboplassene. Under registreringen i vår ble det funnet konsentrasjoner med trekull i relasjon til den slåtte flinten, og vi hadde derfor et berettiget håp om at kullet ville gi en korrekt datering.

Arkeolog Tore Slinning ved Hordaland fylkeskommune har nå fått denne prøven datert, og det viser seg at denne er fra ca 8500 f.Kr (9210 ukalibrert BP). Det vil si helt mot slutten av tidligmesolitikum, helt i tråd med forventningene våre etter registreringen.Foruten å være den eldste daterte boplassen på Bømlo er det så vidt vi vet den sørligste C14daterte kystboplassen fra tidligmesolitikum i Norge (lenger nord finnes det flere). Vi kommer til å sende flere prøver til datering fra denne boplassen i den nærmeste tiden.

Fra bunnen av en kraftig skjellavsetning har professor i geologi John-Inge Svendsen fått en datering til ca 15 400 før nåtid. Dette er skjell som har vokst på dypt vann under slutten av siste istid. Vi har skjellavsetninger som sannsynligvis har langt lavere alder enn dette som vi kommer til å få datert i tiden som kommer.

Til tross for at det ikke ble påvist store mengder funn på denne lokaliteten er faktisk mangelen på funn like interessant i dette tilfellet, da spesielt fraværet av grønnstein. Det har vært en viss diskusjon om når det store grønnsteinsbruddet på Hespriholmen ble tatt i bruk. Skjedde dette allerede i slutten av tidligmesolittisk tid, eller er dette et yngre fenomen? Vi har nå undersøkt en boplass som ligger midt i ”grønnsteinseldoradoet” med C14 datering til slutten av tidligmesolitikum. Her er det ingen funn av grønnstein, vi mener derfor vi har et vektig argument for at utvinning av dette råstoffet neppe var kommet i gang så tidlig. Dette er forøvrig en problemstilling vi kommer til å arbeide videre med under etterarbeidet på prosjektet.




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.