Utgravingsprosjekt Bjorhaug

Eldre jernalders verkstedsbygning ferdig undersøkt

04.07.13
Av Hilde Fyllingen
Huset på Bjorhaug etter utgraving. De takbærende stolpene fra begge fasene er markert og sentralildstedet er godt synlig midt i huset. Tatt mot SØ. Foto: AM.

 

Vi har, til en forandring, endelig hatt mulighetene til å totalgrave et langhus.  Huset, som ble funnet på Bjorhaug, er spesielt på mer enn en måte. Det et sjeldent vi finner kun ett langhus innenfor et areal såpass stort som det vi har avdekket her på Bjorhaug. Vanligvis inngår langhusene i en gårdstruktur hvor der er flere samtidige langhus (med ulik funksjon) samt mindre bygninger og skur. På Bjorhaug ligger huset alene i terrenget. Dette gjorde at vi i utgangspunktet tenkte at huset kunne ha hatt en spesiell funksjon, et inntrykk undersøkelsene har forsterket.

Det ble tidlig klart at huset hadde to faser. I den eldste fasen var huset minst 25 meter langt og estimert til 5 meter i bredden. Det har bestått av 10 grindpar med et tydelig inngangsparti rett sør for midten. Basert på keramikkfunn, kan den eldste fasen muligens plasseres i førromersk jernalder (500–0 f.Kr.). I den yngste fasen er husets grunnplan uendret, men hele huset et flyttet ca. 1 meter mot vest. Vi har bevart 10 grindpar som utgjør 21 meter av lengden, men trolig har huset vært minst like langt som i den eldste fasen. Også i den yngste fasen er bredden estimert til minst 5 meter. I denne yngste fasen var der inngangspartier på begge sider av midten.

Det er i den yngste fasen det tidlige omtalte sentralildstedet har vært i bruk. Dette anlegget har vært en solid konstruksjon bestående av to oppmurte/hellelagte groper forbundet med en helle lagt som en slags gangbro. Anlegget ser ut til å være deler av et hellelagt gulv hvor man har kunne bevege seg på hver side, og imellom, de to gropene. Begge gropene har hatt ildsteder hvor det har vært til dels stor varmeutvikling. I den enden av anlegget, hvor den unike keramikkproppen ble funnet, er der dessuten rester etter en luftekanal. Det ble funnet smieslagg i strukturer i den nordlige halvdelen av huset, blant annet i en grop som også innehold en anselig mengde keramikk. Keramikken er stort sett fra store, litt grove kar av en kvalitet som peker mot romersk jernalder (0–400 e.Kr.). Ingen av skårene ser ut til å ha dekor. Kombinasjonen av keramikktypene, smieslagget og sentralildstedet gir et klart inntrykk om at det er snakk om en verkstedsbygning.

Nå retter vi fokus mot å utvide arealet sørøst for huset, mot et område hvor det er deponert store mengder stein i et tjukt forhistorisk dyrkingslag. I dyrkingslaget er det funnet keramikk som tyder på at det er samtidig med huset. Steinsamlingen ser ikke ut til å være rydningsrøyser, men kan kanskje være en ødelagt geil eller andre steinkonstruksjoner (f.eks. stakkerøyser) som kan knyttes til åkerdrift. Innen de neste dagene håper vi å komme nærmere et svar.

Fortsatt god sommer til alle der ute fra oss på Bjorhaug!

Huset på Bjorhaug etter utgraving. De takbærende stolpene fra begge fasene er markert og sentralildstedet er godt synlig midt i huset. Tatt mot SØ. Foto: AM.

Huset på Bjorhaug etter utgraving. De takbærende stolpene fra begge fasene er markert og sentralildstedet er godt synlig midt i huset. Tatt mot SØ. Foto: AM.




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.





Follow

Get every new post on this blog delivered to your Inbox.

Join other followers: