Utgravingsprosjekt Bergsøya, Litlvika

Mangfold og bosetning i Litlvika

08.06.17
Av Elisabeth Forrestad Swensen
Lokalitetene i Litlvika. Til venstre kan man se lok. 1 og til høyre kan man se lok. 2 og dets tre inndelinger. Dronefoto av Raymond Sauvage, NTNU Vitenskapsmuseet.

I Litlvikas lune vik (LINK) er vi nå inne i den syvende og nest siste uken av prosjektet. I løpet av neste uke vil utgravingen bli ferdigstilt og ryddet sammen, og i løpet av sesongen vil rapportarbeidet ta til. Den komplette rapporten vil bli lagt ut på http://www.ntnu.no/museum/utgravningsrapporter. Siden sist har det skjedd mye på lokalitetene våre, og vi undersøker tydelige spor etter både yngre steinalder og yngre jernalder.

Steinalder og kulturlag

På lokalitet 1 viste det seg at steinalderen dominerte. I tillegg dukket det opp en liten mulig rydningsrøys godt nedi matjorden, og man kan tenke seg en mulig datering til yngre jernalder/middelalder. Dreneringsgrøfter går på kryss og tvers av lokaliteten, men det ser ut til at en liten porsjon mulig yngre steinalder har blitt bevart innimellom det hele.

Sålding av jord fra lok. 1

Helene Blyverket sålder jord fra lok. 1. På denne måten blir all grus og stein vasket slik at vi kan finne det som er tilvirket av mennesker.

Etter at lokaliteten ble testgravd med 50x50cm ruter i hver andre til fjerde meter, pekte det seg ut et område med større funnkonsentrasjon. Her blir et utvidet område gravd, og det har dukket opp et delvis bevart kulturlag. Med kulturlag menes det her et lag med både littiske og organiske funn som ser ut til å tilhøre den samme tidsrammen. Kulturlaget bestod av mørkere og fetere masser enn laget rundt, og inneholdt også kullbiter og brent hasselnøttskall (et ypperlig utgangspunkt for c14 datering). Funnmaterialet fra denne lokaliteten består til nå av blant annet flint, kvarts, kvartsitt og bergkrystall, og det ble denne uken også funnet en slipeplate på her.

En liten skraper på størrelse med en tommelfingernegl. Kan ha vært brukt til for eksempel rengjøring og skraping av skinn.

En liten skraper på størrelse med en tommelfingernegl. Kan ha vært brukt til for eksempel rengjøring og skraping av skinn.

Jernalder over steinalder

Lokalitet 2 ble først delt i en nord- og sørside ved at det ble gravd en sjakt i omtrentlig øst-vest retning for å få en oversikt over de ulike lagene notert i registreringsrapporten. Lokaliteten var i tillegg preget av at gårdens telefonkabel gikk tvers igjennom feltet. Denne hadde vi intet ønske om å rote oss borti, så det ble gravd på øst- og vestsiden av denne. Etter sjakting, og graving på begge sider av telefonkabelen endte lok. 2 opp i tre deler, 2a i sørvest, 2b i nord og 2c i sørøst (dronebilde?).

Lok. 2 var helt eller delvis dekket av et eldre dyrkningslag, hvor deler var datert til vikingtid etter fylkets registrering. På lok. 2b ble dette laget grundig gjennomgått, hvor det ble gravd ca. 15cm om gangen med maskin, og hvert lag ble metallsøkt og dokumentert. Ingen andre jernalderstrukturer dukket opp, så vår lokalitet ser ut til å være dyrkningsjord over lengre tid. Under jernalderlaget ble det funnet spor etter steinalder. 

Lokalitet 2a og 2c. Grøfter og et eldre elveleie er tydelige forstyrrelser på lokalitetene. Dronefoto av Raymond Sauvage, NTNU Vitenskapsmuseet.

Lokalitet 2a og 2c. Grøfter og et eldre elveleie er tydelige forstyrrelser på lokalitetene. Dronefoto av Raymond Sauvage, NTNU Vitenskapsmuseet.

Lok. 2a og 2c var tydelig forstyrret av tidligere vannføring, hvor et eldre elveleie hadde gravd seg igjennom alle lag. På sørsiden av denne ble det funnet en lignende «renne» som så ut til å strekke seg gjennom både 2a og 2c, men som viste seg å ha en god del funn i form av knakket flint og bergkrystall, samt brente hasselnøttskall og brente bein. Hva dette betyr og signaliserer håper vi å finne ut av de siste ukene, og under rapportarbeidet. Helt vest i denne «renna» ble det også funnet en mulig steinaldersk kokegrop som inneholdet mye skjørbrent (varmepåvirket) stein, brent og ubrent littisk materiale, brente hasselnøttskall og brente bein. I tillegg ble det også funnet en slipt øks av porfyr her. Det blir spennende å få datert denne gropen via kullprøven som ble tatt ut.

Slipt porfyrøks funnet i mulig kokegrop.

Slipt porfyrøks funnet i mulig kokegrop.

Prosjektet nærmer seg altså slutten, men det kommer forhåpentligvis også en oppdatering under rapportarbeidet. Det blir spennende å se hva slags informasjon som lokalitetene kan gi, og også hva dateringene viser.

 




Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.