Utgravingsprosjekt Bardal

Unike helleristninger

09.11.15
Avflasset maling i båtfigurer på Bardal I. Foto: NTNU Vitenskapsmuseet, Heidrun M. V. Stebergløkken 2012.

Kommentarer


Jørn Løset
09.11.2015

Båten på bildet ser ut til å være trukket med dyrehuder, mens Hjortspringbåten var plankebygd over en bred bunnplanke for å sikre tilstrekkelig styrke. Hvis de største avbildningene av skip i Bardalfeltet, med over 70 mannskapstreker, er ment å vise virkelige skip med tilsvarende besetning, så har skipene vært rundt 25 meter lange. Konstruksjonsmessig er det da overveiende sannsynlig at skrogene har vært plankebygde, sydd bord mot bord, som i Hjortspringbåten for å overvinne strukturelle problemer. Den lukkede løkken akter er trolig en skeg, en finne som minsker avdrift, en detalj som også er brukt i eldre inuittiske båttyper. Hvis skeg’en var justerbar, så kunne den brukes til å øke eller minke logjerrigheten til båten, slik at den ble sikrere og mer sjødyktig i åpne farvann. Skipene har nok ikke hatt fast årer, men var padlet, slik at man var mindre avhengig av ror/styreåre.

Tove Eivindsen
12.11.2015

Hei!
Det er helt rett at Hjortespringbåten var plankebygd (klinkbygget), men vi vet svært lite om hvordan båtene tidligere så ut. Eksempelet fra teksten, er ment å illustrere selve formen på båtene av Hjortespringtypen. Dette er en form som vi gjenkjenner fra bergkunsten i Norge og Skandinavia, som kan vitne om at denne båttypen, eller en lignende båttype, var i bruk i store deler av bronsealderen.
Beste hilsen
Heidrun M.V. Stebergløkken, NTNU



Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.