Vår bror, neandertaleren

27.10.15

Neandertalerne har for lengst dødd ut. Ingen er noe særlig lei seg for det. Denne mennesketypen levde i Europa og i Lilleasia under siste istid, for over 30 000 år siden. Vi tenker oss disse menneskene som rå, stygge og primitive, og oss totalt underlegne. Europas og Asias lykke var derfor at det moderne mennesket entret fra Afrika og la grunnlag for dagens menneskehet i disse verdensdelene.
Møtet mellom neandertalerne og det moderne mennesket blir ofte skildret som møtet mellom en underlegen og en overlegen kultur, der neandertalerne ble utkonkurrert og utryddet av det moderne mennesket. Neandertalernes endelikt ble dermed også seieren for en ny og overlegen mennesketype, nemlig oss.

Av Håkon Glørstad, professor i arkeologi, museumsdirektør Kulturhistorisk museum, UiO

Fortidsrasismen

Rasismen drives møysommelig tilbake i Vestens tenkning og talemåter. I dag er det ekstremt ukorrekt å snakke om små negergutter og ekte hottentotter. Men når vi omtaler de eldste tider, tar vi rasismen for gitt. Få om ingen setter spørsmålstegn ved påstanden om at det moderne mennesket var neandertalerne overlegen. Det er mange fakta om neandertalerne som tyder på det motsatte, og det er mye som tyder på at heller ikke de moderne menneskene som møtte dem, tenkte på dem som laverestående vesener, slik vi gjerne gjør.

Arvemateriale og opphav

Tidlig på 2000-tallet kunne genforskere triumferende konkludere med at kartlegging av neandertalernes genom viste at det var intet slektskap mellom oss og dem. De kunne dermed tilbakevise enkelte arkeologers påstander om at dagens europeere stammet fra både neandertalere og moderne mennesker. Seieren ble imidlertid innkassert på forskudd. Nøyere kartlegging av arvematerialet viste at praktisk talt alle mennesker utenfor Afrika hadde en viss prosentandel av DNA-materiale fra neandertalerne. Skottene mellom dem og oss var dermed ikke så tette som vi har likt å tro.

Rekonstruksjon av et anatomisk moderne menneske og en neandertaler, begge fra Istiden. Fra Confluence museum i Lyon, Frankrike. Foto: Forfatteren

Rekonstruksjon av et anatomisk moderne menneske og en neandertaler, begge fra Istiden. Fra Confluence museum i Lyon, Frankrike. Foto: Forfatteren

Anatomisk moderne mennesker har hatt seksuelle forhold til neandertalerne, forhold som vi er et produkt av. Nyere forskningen på neandertalerne har da også vist at vårt syn på dem som halvaper, også må modereres kraftig. De hadde like stort, om ikke større hjernevolum som oss. Hos dem som hos oss var venstre hjernehalvdel dominerende. Det er i denne delen av hjernen man finner viktige intellektuelle kapasiteter som språk og lineær tenkning. De var nok derfor ikke så tilbakestående som myten vil ha det til.

Vår bror neandertaleren

Faktisk så minner neandertalernes plass i verden ganske så mye om vår egen. De som oss, var relativt sett svært få. De levde på toppen av næringspyramiden, der de nøt en kjøttrik diett, tilpasset et kaldt klima. Vi inntar på mange måter den samme plassen i dagens globale næringspyramide som neandertalerne inntok i istidens Europa.
Hvordan var møtet mellom det moderne mennesket og neandertalerne? Mange har ment at neandertalerne ikke ønsket det moderne mennesket som nabo: Det moderne menneskets overlegne forstand og teknologi gjør det åpenbart at neandertalerne følte seg truet og underlegne.
Men var det virkelig slik? Neandertalerne var suksessfulle jegere i istidens Europa. De levde et godt liv, men de var få. Langt færre enn det moderne mennesket som strømmet inn til Europa og Lilleasia fra Afrika.
Restene av neandertalernes arvemateriale i vårt DNA viser at forholdet mellom de to mennesketypene var intimt. Som veltilpassede urinnvånere kan de ha tatt i mot nye mennesker med omsorg og omtanke. Men fordi de var så få, utgjorde deres arvemateriale en stadig mindre del av arvematerialet til menneskene i Europa. Det er imidlertid liten grunn til å tro at de ble utryddet av en overlegen art.

Også de som har det fint, dør ut

Gjennom resten av forhistorien ser vi samme trend: store og reproduktive befolkninger assimilerer mindre, uten at det av den grunn nødvendigvis kan tolkes som utryddelse og konflikt.
Neandertalernes skjebne kan minne om skjebnen til mange av befolkningene i dagens Europa. Innvandringen fra sør er tiltakende og innflytterne vil om noen generasjoner utgjøre majoriteten av befolkningen. Dette betyr imidlertid ikke at innvandrerne representerer noen overlegen kultur eller mennesketype. Det betyr simpelt hen at de får flere barn enn den opprinnelige befolkningen.

Neandertalerne og dagens folkevandringer

Motstanderne av innvandring kan med dette finne argumenter for å stoppe eller begrense innvandringen: Gjør vi ikke det, kan det gå med oss som med neandertalerne. Men er dette et godt argument? Jeg tror de fleste mennesker i dagens Europa er glade for at vi ikke er neandertalere. Ja, det har til og med vært en klar fordel for verdensdelen, at den har fått stort påfyll av arvemateriale fra moderne mennesker. For selv om neandertalerne var veltilpassede vinnere i istidens Europa, har historien vist at det moderne menneskets kultur og væremåte har hatt en avgjørende betydning for framveksten av vår sivilisasjon.
Skjebnen til vår fjerne forfar neandertaleren viser oss at dagens innvandringsdilemmaer ikke er nye. De er et grunntema i menneskets historie i Europa. Det finnes derfor ingen enkel politisk løsning på innvandringsspørsmålet, ei heller noe enkelt svar på om dagens folkevandringer er et gode eller onde. Hva dagens folkevandringer viser oss, er at vi på ingen måte står utenfor historien. All vår teknologi og kunnskap til tross, vi har mer til felles med neandertaleren enn vi aner.