Nytt bokverk: Norges fiskeri- og kysthistorie

22.10.14
H.M. Dronning Sonja mottok det første eksemplaret av historieverket under lanseringen på årets Nor-Fishing i Trondheim 19. august. Her flankert av representanter for viktige bidragsytere, Nor-Fishings styreleder og fiskeridirektør Liv Holmefjord og fiskeriminister Elisabeth Aspaker. Foto H. Bjerck

Men en dag er det noen som runder et nes, en båt, solspeil i våte åreblad som føres opp og frem, ned og tilbake i seige rytmiske tak, en farkost som føres mot ukjent horisont. Blikk som glir over nytt land, samler informasjon som redefinerer landskap til fangstplasser, som søker utsiktpunkt og steder med ly, trygge landingsplasser for skjøre farkoster. Mot kvelden samme dag, en vislende, svakt raspende lyd av en skinnbåt som trekkes gjennom tangranda, fotspor i våt strandsand, yre stemmer fra mennesker som er glade for endelig å kunne røre seg på fast grunn, rette rygg og strekke støle bein, våkne blikk som leiter lunt terreng for telt, bål og natteleie. Ikke lenge etter, alle flyndrekasts mor, seks små plask på linje, og første beundrende bifall fra ei lillesøster. Og senere samme stille kveld, gled den første blågrå stripe av røyk langs isskurte svaberg, lokkende duft fra et bål og et måltid. I bålvarmen døset menneskene mot søvnlandet, sannsynligvis uten kunnskap om at de akkurat denne natten skulle drømme de første drømmene her til lands.

Det er ikke til å komme forbi – de første menneskene var en merkedag for landet mellom bakkar og berg utmed havet, det var starten på noe som vi enda ikke har sett slutten av. Noen mener at denne landkjenningen skjedde et sted langs Vestlandskysten etter en strabasiøs, beint fram heroisk overfart fra det oversvømte landet som i dag er Nordsjøbunnen. I så fall var denne kvelden et storhende for menneskene selv. Men det er mer som tyder på at menneskene har kommet langs skjærgårdskysten fra det som i dag er Vest-Sverige. For dem var kryssingen av linjen som mer enn 11 000 år senere skulle bli definert som riksgrensen en irrelevant hendelse. For dem det gjaldt var det neppe en dag med store fakter og ofring av dyr. Ingen reiste bauta ved stranden med det første avtrykk etter barfot i sanden, og ingen tenkte at dette var et lite skritt for en selv, men et stort skritt for alle nordmenn. For dem var forrige landkjenning omtrent som denne, hvor man hadde landet med samme båt, brakt i land de samme tingene, og gått til ro på samme plass i teltet, trygg og hjemmevant. For alle som var med ble sannsynligvis alt som skjedde nettopp denne spesielle dagen etter kort tid blandet med alle andre hverdager i glemselens evige kvern. De var profesjonelle pionerer, men uten egentlig å vite det selv. Det var livet de levde, det var dette de gjorde, bevege seg med eller mot byttedyr, årstider, vær og vind, noen steder langs velprøvde veier og steder der folk hadde vært før, andre ganger ikke.

Men for oss som lever i dag, 11500 år senere, var det denne dagen det begynte. Båltomta. Rekken av stein som hadde holdt teltet på plass. De etterlatte tingene. Opphopningen av alle menneskespor i jord, merker i marka, minner i museene.

Slik er møtet med de første menneskene er beskrevet i det nye bokverket «Norges fiskeri og kysthistorie» kapittel om «Koloniseringen av den skandinaviske skjærgårdskysten og begynnelsen til sjøfangsten».

Tre tusen sider

Den har vært et savn for mange, lenge. Men nå er den her. Historia om Norskekysten, sjøfangst, fiske og ferdsel. Fem store bind med til sammen neste 3000 sider tekst med stikkordregister, noteverk og litteraturreferanser, og ikke minst et rikholdig utvalg av illustrasjoner. Fortellingen starter i det merkeligste av alt, tiden da ingen mennesker enda hadde vært her, og går frem til 16. mai 2014. For ikke å komme i veien for Grunnlovsjubileet, ble det sagt.

Historieverket ble lansert under årets Nor-Fishing-messe i Trondheim 19. august. H.M. Dronning Sonja ble overrakt det første eksemplaret.

Verket er en storsatsing til nesten 40 millioner, et storstilt spleiselag mellom en rekke fiskeriorganisasjoner, departement og universiteter. Nils Kolle ved Universitetet i Bergen er hovedredaktør for de fem bindene:

  • Bind I: «Fangstmenn, fiskerbønder og værfolk. Fram til 1720», redaktør Alf Ragnar Nielssen
  • Bind II: «Ekspansjonen i eksportfiskeria 1720-1880», redaktør Atle Døsland
  • Bind III: «En næring i omforming», redaktør Nils Kolle
  • Bind IV: «Havet, fisken og oljen 1970-2014», redaktør Pål Christensen
  • Bind V: «Over den leiken den ville han rå – Norsk havbruksnærings historie», Redaktør Edgar Hovland

Den arkeologiske delen er trygt plassert i første del av første bind – som altså representerer 97 % av tidsspekteret i fiskerihistoria. Forfattere her er:

  • Hein B. Bjerck (NTNU): «Del 1. Tidlige fangstsamfunn i stein- og bronsealder».
  • Marion Fjelde Larsen (Lofotr Vikingmuseum): «Del 2. Kystsamfunnet i jernalderen».
  • Alf Ragnar Nielssen (Univ. i Nordland): «Del 3. Markedsretting og nasjonal betydning av fiskeriene 1000-1350», og «Del 4. Seinmiddelalderen, ca 1350-1600».

«Norges fiskeri og kysthistorie» er utgitt av Fagbokforlaget.

Av: Hein Bjerck, NTNU Vitenskapsmuseet.