Når kom menneskene til Norge?

29.10.13
Spor etter istiden er synlige mange steder i landet. På bildet er et svaberg i Oslofjorden slipt ned av innlandisen som engang dekket landet.

Ved slutten av istiden strakte isbreen seg helt ut i Oslofjorden. Mellom Båhuslen og resten av Norskekysten lå det en isbarriere på mer enn 100 km. Først etter at isen hadde forsvunnet fra Oslofjorden, flyttet folk inn i dagens Norge.

Av Håkon Glørstad, professor i arkeologi, Kulturhistorisk museum, UiO

Boplasser ved havet

Svært mange av steinalderens boplasser lå ved hav, vann og elver. I store deler av Norge har det vært landhevning siden istiden. Isbreen som dekket Skandinavia, presset landet ned. Når isen forsvant, steg landet igjen. I mange deler av landet ligger derfor de eldste strandlinjene langt inne i landet og/eller høyt over dagens strender. De gamle kystboplassene ligger tilsvarende langt unna dagens kyst.

Strandlinjedateringer

Når strandlinjeforskyvningen eller landhevningsforløpet er kjent, kan man datere kystboplassene ved å bestemme deres høyde over dagens havnivå. Dette har vært en vanlig måte å datere boplasser på i Norden. Geologer, pollenanalytikere og arkeologer har samarbeidet om å utforske landhevningen og datere steinalderboplasser med disse resultatene. http://blogg.uio.no/khm/vestfoldbaneprosjektet/category/strandlinjekurve

http://www.sgu.se/sgu/sv/geologi/jordtacket/filmer.html

Landhevningskurvene har vært brukt til å vise at den eldste kystbosetningen i Norge er meget gammel. Den går helt tilbake til begynnelsen av varmetiden som fulgte siste istid.

Datering av den eldste bosetningen i Norge

Enkelte strandlinjedateringer har antydet at menneskene kom til Norge allerede i slutten av istiden. Men strandlinjekurver kan være unøyaktige. Landhevningen er meget sterk rett etter istiden. Dermed kan en datering basert på en litt upresis kurve, gi forholdsvis stor feilmargin.

De eldste boplassene med 14C-dateringer i Norge (Kilde: Glørstad 2013). Landskapsmodell laget av Påsse og Andersson 2005, og Sveriges geologiske undersøkelser (SGU).

De eldste boplassene med 14C-dateringer i Norge (Kilde: Glørstad 2013). Landskapsmodell laget av Påsse og Andersson 2005, og Sveriges geologiske undersøkelser (SGU).

I de siste 30 årene har det vært mulig å datere mange av de eldste boplassene i Norge med radiologisk datering (14C-datering). Det finnes nå så mange dateringer av de riktig gamle boplassene at spørsmålet om hvor gammel den eldste bosetningen er, kan tas opp til ny vurdering.

De eldste dateringene går tilbake til omkring 9200-9000 f.Kr. Dette er mellom 500 til 700 år etter at istiden tok slutt. Klimaet hadde stabilisert seg og var ikke så ulikt dagens forhold.

Datering av den eldste bosetningen til 9200-9000 f.Kr er noe senere enn det de eldste strandlinjedateringene har antydet.

Koloniseringen av dagens Norge

Hvorfor tok det såpass lang tid fra istiden tok slutt til folk bosatte seg i Norge? Store deler av kysten var isfri allerede i Allerødtiden, mer enn tusen år før istiden tok slutt. Det var derfor livsvilkår for mennesker i Norge i lang tid før menneskene faktisk kom.

Vi vet at de ikke var langt unna. Fra Danmark og Skåne er det kjent boplasser fra slutten av istiden. Denne bosetningen strakte seg helt opp til Båhuslenkysten. Men til Norge ser det ikke ut til at menneskene kom så tidlig. Hvorfor er det slik?

Innvandringsruter til Norge

Det fantes tre mulige innvandringsveier til dagens Norge ved istidens slutt. Den ene ruten gikk fra Nordsjøfastlandet over Norskerenna til Sørvestlandet. Denne ruten var trolig for lang for datidens båttrafikk (http://www.norark.no/aktuelt/doggerland-et-forsvunnet-kontinent ).

De tre innvandringsveien til Norge ved istidens slutt. Bildet viser forholdet mellom land, hav og is helt i slutten av istiden. Landskapsmodell fra Påsse og Andersson 2005, og Sveriges geologiske undersøkelser (SGU). Ruten fra Doggerland er den minst sannsynlige.

De tre innvandringsveiene til Norge ved istidens slutt. Bildet viser forholdet mellom land, hav og is helt i slutten av istiden. Landskapsmodell fra Påsse og Andersson 2005, og Sveriges geologiske undersøkelser (SGU). Ruten fra Doggerland er den minst sannsynlige.

Den andre ruten gikk fra Nord-Finland og Russland til Finnmark. Her ble det tidlig åpnet en passasje. Så langt er det ikke gjort klare funn som viser at menneskene kom til Norge så tidlig fra dette hold. Noen hundre år senere ble denne ruten en viktig kommunikasjonsåre inn til dagens Norge. Kanskje vil ny forskning skyve den eldste innvandringen fra øst bakover i tid?

Den tredje veien gikk fra Sør-Skandinavia, over Båhuslen til Oslofjorden. Denne ruten er gjennom store deler av forhistorien den viktigste ferdselsåren mellom Norge og Vest-Europa.

Oslofjorden dekket av is

Ved istidens tok slutt strakte fremdeles isbreen seg helt ut i Oslofjorden. Mellom Båhuslen og resten av Norskekysten lå det en isbarriere på mer enn 100 km.

Isavsmeltningen i Oslofjorden er forholdsvis godt datert med radiologiske dateringer. Sammenlikner man alle dateringene fra isavsmeltningen med dateringene av de eldste boplassene i Norge, er det tydelig at folk bebodde landet først etter at isen hadde forsvunnet fra Oslofjorden.

Det ser derfor ut til at det først var etter at isen hadde smeltet vekk fra Oslofjorden at folk vandret inn i dagens Norge.

Les mer:

http://www.tandfonline.com/doi/abs/10.1080/00293652.2013.777095#preview

Publisering av landskapsmodeller: Påsse T. & Andersson L. 2005. Shore-level displacement in Fennoscandia calculated from empirical data. GFF 127: 253–268.