Jern som utmarksressurs

19.04.13

Spor etter jernframstilling er kulturminner som vi nesten utelukkende finner i utmarksområder. I Norge er de svært godt bevart ettersom dyrking og samfunnsutbygging ikke har rammet dem på samme måte som på kontinentet.

Av: Lars F. Stenvik

I Norge har vi dokumentert regionale og kronologiske forskjeller på framstillingsteknikken av jernet. Og dette er et godt utgangspunkt for å studere sammenhengen mellom teknologi og samfunn. Vi mangler kjennskap til den fysiske utformingen av anleggene, og også av andre elementer som kan knyttes til framstillingen. Det er de eldste jernframstillingsovnene vi vet minst om.

Forhistorisk teknologi

Da de første jernframstillingsanleggene ble kjent, var forskerne spesielt opptatt av å finne ut hvilke tekniske prosesser som var knyttet til produksjonen. Det var naturlig ettersom man manglet kunnskap om både ovner og prosesser. Etter hvert innså man at vår tids oppfatning av teknologi hviler på moderne naturvitenskap. Den forhistoriske teknologien var basert på handlingsbåret og taus kunnskap, dvs. kunnskap som var ervervet gjennom generasjoner og gjennom øvelse. Vi må også anta at teknologien i forhistorisk tid i mange sammenhenger må ha vært preget av ritualer og tro. Dette kan det være problematisk for å dokumentere arkeologisk. Men ved å studere levende tradisjon av jernframstilling kan man ane at dette også har vært tilfelle hos oss.

Organisering av arbeidet

Nyere tids forskning har gitt oss muligheten til å følge deler av prosessen med framstilling av jern – fra malmen i myra til det ferdige produktet. Vi kan også danne oss et bilde av den romlige organiseringen av arbeidsplassen, ne som igjen kan gjenspeile den virksomheten som var forbundet med framstillingen.

Forskerne bruker også naturvitenskapelige metoder som kan hjelpe til med å forstå det som har foregått. Det har i det siste med hell vært benyttet geofysiske metoder for å avdekke jernvinningsanlegg. I denne sammenhengen vil universitetsmuseene samarbeide om utviklingen av dette innenfor prosjektet.

Geografisk variasjon

«Forsking i fellesskap» organiseres som et nettverkssamarbeid der jern- og kleberforskning har valgt å samarbeide ettersom det er to utmarksresurser som har vært utnyttet til dels samtidig. Ny forskning vil fokusere på variasjonen i utnyttelse av kleber og produksjon av jern i utmarka, og om det kan være en samvariasjon utnyttelse av resursene samt om det kan være regionale kronologiske forskyvninger.

Det er også av interesse å se på hvilke områder jern og kleber stammer fra. Dette kan blant annet gi ny kunnskap handel, transport og kontakter over store avstander.

Jernframstillingsanlegg-på-Heglesvollen-Norsd-Trøndelag-Foto-Lars-F-Stenvik