Hvor valgte menneskene å bo i eldre steinalder?

02.04.14
Skjærgård utenfor Bømlo, Hordaland. Foto: A. J. Nyland

Allerede for ca. 10 200 år siden var menneskene sterkt knyttet til sjøen. Dette ser vi tydelig gjennom at boplassene til de første menneskene som ankom norskekysten ofte gjenfinnes på den forhistoriske stranden. Skjærgården utenfor dagens Bømlo i Hordaland gir et inntrykk av hvordan omgivelsene kan ha vært (foto: forfatteren)

Av Astrid J. Nyland, PhD-stipendiat, Institutt for arkeologi, konservering og historie, UiO

Nylig er det gjort en undersøkelse over hvilke landskapstrekk som ble foretrukket i denne tidlige pionerfasen. Rundt 90 % av 57 undersøkte boplasser lå på øyer i datidens skjærgård. Til sammenligning er kun rundt 7 % av boplassene deres gjenfunnet på fjellet.

Resultatene kan selvsagt være påvirket av at en har lett og funnet mest der det allerede bor folk i dag. Derfor kan også tallet på fjellboplasser være for lavt. Det er likevel viktig å ha en forestilling om hvor en bør lete når en er ute og leter etter flere steinalderboplasser.

Valg av sted

Viktige faktorer ved stedene pionerbosetterne valgte å slå seg ned på var nærheten til ressurser som fisk, marine dyr som sel og hval, og fugler. I tillegg ble nok også steder som ga ly mot vind, var solvendte med godt drenert undergrunn og tilgang på ferskvann favorisert. Det viktigste virker likevel å ha vært tilgangen på en god landingsplass for båt.

Norskekysten er lunefull og bølgene kan være store. Flere landskapstrekk kan imidlertid bidra til å skape en trygg landingsplass. Det viktige er å bryte bølgene så de ikke slår direkte inn mot land. Lunt farvann kan finnes bak nes, i små viker, eller der naturen har laget bølgebrytere i form av holmer. Steder med alternative havner ser også ut til å ha vært foretrukne.

Ulike landskapssituasjoner som kan skape gode havner: A: Alternativ havn, B: Avstikker fra sund, C: Innsnevret havn, D: Bøyd innløp, E: Bølgebryter, F: Havn i skjermet område (i vik/ bak nes). Boplassens plassering er markert med grått. Etter H. Bjerck 1989

Ulike landskapssituasjoner som kan skape gode havner: A: Alternativ havn, B: Avstikker fra sund, C: Innsnevret havn, D: Bøyd innløp, E: Bølgebryter, F: Havn i skjermet område (i vik/ bak nes). Boplassens plassering er markert med grått. Etter H. Bjerck 1989

Resultater fra undersøkelsen

I den nevnte undersøkelsen ble lokaliseringen av 57 boplasser som er daterte til ca. 9500-9000 f.Kr undersøkt. En fant at ca. 23 % av disse var plassert der en hadde en god alternativ havn. Ca. 72 % lå bak fremskutte nes i sund og strømmer. Noen av disse lokalitetene, omtrent 16 %, hadde i tillegg bølgebrytere som lå rett utenfor stranden, mens andre (ca. 40 %) lå inne i tilbaketrukne viker.

Eksempler på tidligmesolittiske lokaliteter med alternative havner.

Eksempler på tidligmesolittiske lokaliteter med alternative havner.

Eksempler på tidligmesolittiske lokaliteter med bølgebrytere. Illustrasjon: A. J. Nyland

Eksempler på tidligmesolittiske lokaliteter med bølgebrytere. Illustrasjon: A. J. Nyland

De nevnte landskapstrekkene er steder som det ser ut som at menneskene foretrakk. Steder som ikke virker å ha blitt valgt av pionerene var steder der inngangen til viken var formet som en flaskehals. Kun 4 % av lokalitetene lå slik til. Det samme gjelder steder der bukta inn til stranden var vinklet.

Kanskje var det ikke lett å finne slike topografiske situasjoner, som vinklete eller innsnevrete innganger til strendene? Eller kanskje var det kun i spesielle situasjoner en ønsket å bo på slike steder? Dette kan vi finne mer ut av om en også tar hensyn til hva de gjorde på de ulike boplassene som er undersøkt. Trolig la de leirer for korte opphold i forbindelse med jakt eller fangst annerledes enn familieboplassene.

Kan vi skjønne deres valg?

Kunnskap om hvor en bør lete kan samtidig virke hemmende for produksjon av ny kunnskap. Særlig om vi kun leter på steder som virker logiske for oss i dag. Det er lett å skjønne valget av bosted med gode havner ettersom de var avhengig av båten for å kunne flytte på seg og skaffe seg mat. Men kanskje overser vi derfor steder valgt av dem, fordi årsaken til valget ikke er like tydelige for oss nå? Det er derfor også viktig å lete på steder «der ingen skulle tru at nokon kunne bu».

Les mer:

    Bergsvik, Knut Andreas 1995. Bosetningsmønstre på kysten av Nordhordland. En geografisk analyse. I: Bergsvik, K. A., Nygård, S. & Nærøy, A. J. (red.) Steinalderkonferansen i Bergen 1993. S. 111-130. Arkeologiske Skrifter 8. Bergen: Arkeologisk institutt, Universitetet i Bergen.
    Bjerck, Hein B. 1989.Forskningstyrt kulturminneforvaltning på Vega, Nordland. En studie av steinaldermenneskenes boplassmønstre og arkeologiske letemetoder. Gunnerius 61. Trondheim: Vitenskapsmuseet i Trondheim, Universitetet i Trondheim.
    Nyland, Astrid J. 2012. Appendix 4: Lokaliseringsanalyse av tidligneolittiske pionerboplasser.I: Glørstad, H. & Kvalø, F. (red.) Havvind – Paleogeografi og arkeologi 2012: 12. 70-96. Oslo: Norsk Maritimt Museum/ Kulturhistorisk Museum.