Grophuset på Viklem

29.11.15
Dronefoto av feltet. Grophuset ses til venstre. Øverst til høyre ligger de to veggrøftene til det tofasete langhuset, nederst til høyre ses de undersøkte stolpehullene til det minste langhuset på gårdstunet. Foto: Airphoto Fosen.

Grophus er en type bygning fra førhistorisk tid som sjelden har blitt gravd ut her i Midt-Norge. Funn av slike hus forteller mye om fortidens dagligliv og aktiviteter. Våren 2014 fant arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet et usedvanlig fint grophus ved Viklem kirke på Brekstad på Ørlandet.

Av: Marte Mokkelbost, feltarkeolog ved NTNU Vitenskapsmuseet

Kart over grophuset. Her med veggvoll (grå), bærende stolper (rød), andre stolper (rosa), steinpakning over hjørneildsted samt sjakt i hjørneildstedet. Kart: Marte Mokkelbost, NTNU Vitenskapsmuseet.

Kart over grophuset. Her med veggvoll (grå), bærende stolper (rød), andre stolper (rosa), steinpakning over hjørneildsted samt sjakt i hjørneildstedet. Kart: Marte Mokkelbost, NTNU Vitenskapsmuseet.

Grophus er en type bygning fra førhistorisk tid som sjelden har blitt gravd ut i Midt-Norge. Funn av slike hus forteller mye om fortidens dagligliv og aktiviteter. Våren 2014 fant arkeologer fra NTNU Vitenskapsmuseet et usedvanlig fint grophus ved Viklem kirke på Brekstad på Ørlandet.

Første byggeår for Viklem kirke er ukjent, men den nevnes i et dokument datert i 1342, mot slutten av høymiddelalderen i Norge. Like inntil kirken ligger den største gravhaugen i Sør-Trøndelag – Viklemshaugen. Den gamle kirken og den store haugen gir et hint om at markene rundt kirken og gravhaugen kan skjule mange spor fra fortiden. Like nord for snuplassen ved kirken ligger et jorde, hvor en utvidelse av kirkegården er planlagt med tid og stunder.

Den arkeologiske undersøkelsen som ble utført i forkant av denne utvidelsen, skulle vise seg å gi resultater som var over all forventning. Det ble funnet fire langhus og ett grophus med dateringer til vikingtid (800–1000 f.Kr.) og middelalder (1030–1536 e.Kr.). Til sammen utgjorde bygningene trolig deler av en gårdstunformasjon, med bebyggelse i minst to faser. Vi skal her se nærmere på det eksepsjonelt godt bevarte grophuset, som inneholdt flere fine gjenstander.

Hva er et grophus?

Grophus er en hustype vi kjenner fra store deler av forhistorien, men først og fremst i forbindelse med gårdsbosetning fra vikingtid og middelalder. Dette var små hus der en dyp grop utgjorde gulvet og deler av veggene i huset. Taket ble ofte båret av stolper. Husene var dermed delvis underjordisk, i likhet med mange jordkjellere fra våre tider. Men grophusene ble ikke brukt som en kjølig oppbevaringsplass. Mange av dem har vist seg å inneholde et ildsted i en eller annen form. Det har tydeligvis vært nødvendig å ha varme i grophusene. Det indre rommet har vært kjølig om sommeren, og ildstedet har gitt god varme om vinteren.

Grophuset slik det så ut før utgravning, sett mot øst-sørøst. Det bestod av en mørkebrun, firkantet nedgravning av kulturlagsmasser som skilte seg ut mot den lysere og tørrere undergrunnen. Viklemshaugen sees i bakgrunnen. Foto: Marte Mokkelbost, NTNU Vitenskapsmuseet

Grophuset slik det så ut før utgravning, sett mot øst-sørøst. Det bestod av en mørkebrun, firkantet nedgravning av kulturlagsmasser som skilte seg ut mot den lysere og tørrere undergrunnen. Viklemshaugen sees i bakgrunnen. Foto: Marte Mokkelbost, NTNU Vitenskapsmuseet

Grophuset slik det så ut før utgravning, sett mot øst-sørøst. Det bestod av en mørkebrun, firkantet nedgravning av kulturlagsmasser som skilte seg ut mot den lysere og tørrere undergrunnen. Viklemshaugen sees i bakgrunnen. Foto: Marte Mokkelbost, NTNU Vitenskapsmuseet

Grophuset slik det så ut før utgravning, sett mot øst-sørøst. Det bestod av en mørkebrun, firkantet nedgravning av kulturlagsmasser som skilte seg ut mot den lysere og tørrere undergrunnen. Viklemshaugen sees i bakgrunnen. Foto: Marte Mokkelbost, NTNU Vitenskapsmuseet

Oversiktsbilde av grophuset etter at kulturlaget var gravd vekk i en dybde av 30 cm, sett mot sørvest. Steinpakningen over hjørneildstedet er fjernet, og det samme er nesten all steinpakning rundt ovnen. Stolpehull ses samt rester av gulvlag. Foto: Marte Mokkelbost, NTNU Vitenskapsmuseet

Oversiktsbilde av grophuset etter at kulturlaget var gravd vekk i en dybde av 30 cm, sett mot sørvest. Steinpakningen over hjørneildstedet er fjernet, og det samme er nesten all steinpakning rundt ovnen. Stolpehull ses samt rester av gulvlag. Foto: Marte Mokkelbost, NTNU Vitenskapsmuseet

Grophusene hadde en egen funksjon på gården. De var ikke bolighus, men en form for uthus med en egen spesialisert bruk. De har gjerne blitt satt i sammenheng med tekstilarbeid som spinning, veving og sying, som tradisjonelt er regnet som kvinneaktiviteter. I mange grophus har man funnet tekstilredskaper som spinnehjul og vevlodd. Her kunne kvinnene også amme sine barn i et lunt og varmt miljø.

Grophuset på Viklem

Under matjordslaget på Viklem dukket grophuset opp i nordøstre del av utgravningsfeltet. Huset framsto da som et firkantet parti med en størrelse på 4,5 x 5 meter, gravd ned i undergrunnen og fylt med steinete, feit jord og kulturlagsmasser. På to av sidene lå noen avlange partier med sand som var lysere i fargen enn fyllet i grophuset for øvrig, og som ikke inneholdt noe stein. Disse ble senere tolket til å være omriss av husets veggvoller.

Grophusets liv kunne deles inn i tre faser: I fase 1 ble det anlagt, fase 2 kan vi kalle bruksfasen, og fase 3 var når huset blir revet ned og gropa fylt igjen. Da huset var ferdig konstruert i løpet av fase 1, så det ut til å ha hatt en lett trapesform i plan, der den lengste siden i sørøst var 4,9 meter. Kortsiden i nordvest var da 3,7 meter, mens de to andre sidene målte henholdsvis 4,17 meter i nordøst og 4,23 meter i sørvest.

Bærekonstruksjon og tak

I vestre, nordre og østre hjørne av huset ble det funnet tre stolpehull, og disse stolpene har sannsynligvis utgjort bærekonstruksjonen. Plasseringen av den fjerde stolpen i rammekonstruksjonen er usikker, men den kan ha stått i tilknytning til hjørneildstedet i sør. I tillegg ble det funnet to stolpehull tett sammen i sørøstre vegglinje, og det er mulig at disse to stolpene også hørte til bærekonstruksjonen. Kan hende har disse vært med på å forsterke taket over hjørneildstedet.

Hvordan taket har sett ut, er usikkert, men det ble funnet flere trebiter liggende flatt i de øvre lagene i grophuset. Disse kan ha vært rester etter taktro eller taksperrer etter at grophuset ble revet. Det var ingen klare indikasjoner på tekkemateriale, men mye tyder på at taket har vært tekket med torv.

Grophuset så ut til å ha hatt en indre skillevegg som ikke var forankret i noen av ytterveggene. Denne veggen var om lag tre meter lang i retning vest-nordvest/øst-sørøst, og lå litt til siden for midten av grophuset, ca. 1,2 meter fra nordøstre yttervegg. Skilleveggen besto av en rekke stolper satt ned i en grøft, og flere av dem hadde steinskoning, som ga inntrykk av at stolpene hadde stått der på permanent basis. På nord- og sørsiden av skilleveggen har det vært fri passasje. Et fragment av et hengebryne ble funnet i veggrøfta. En hjørnetann fra hund eller ulv ble funnet sammen med andre brente og ubrente bein i et stolpehull.

Ildsted i hjørnet

Hjørneildsted med fyll i ovnssjakta i behold. Et steinskodd stolpehull ses til venstre for ovnen. Foto: Marte Mokkelbost, NTNU Vitenskapsmuseet.

Hjørneildsted med fyll i ovnssjakta i behold. Et steinskodd stolpehull ses til venstre for ovnen. Foto: Marte Mokkelbost, NTNU Vitenskapsmuseet.

I søndre hjørne av grophuset ble det avdekket en vakker ovnskonstruksjon bygd opp av stein murt sammen med blåleire. Dette har vært et hjørneildsted av typen kammerildsted. Over ovnskammeret lå en stor, sammenrast steinpakning som kunne stamme fra en overbygning til ildstedet, eventuelt til et steinforet hjørne i huset. Ildstedet kan ha dekket et område på nesten tre kvadratmeter i det sørvestre hjørnet, og tok altså stor plass i grophuset, som hadde et samlet gulvareal på om lag tjue kvadratmeter.

Ildstedet viste seg å være delvis gravd ned i bakken. Kammeret var nedgravd ca. 50–60 cm under gulvnivået. I bunnen lå en 80 cm lang flat steinhelle, og omkring denne var det lagt runde kampesteiner i ringer oppå hverandre, som fundament for selve ildstedet. I høyde med gulvet hadde ildstedet kantstilte heller som dannet sidene i kammeret. Kammeret var relativt smalt, med en bredde på 40 cm. Utenpå de kantstilte hellene var det murt med stein og blågrå leire.

Det runde, tørrmurte fundamentet i bunnen av hjørneildstedet. Det var lite leire mellom steinene, som satt godt fast. Foto: Marte Mokkelbost, NTNU Vitenskapsmuseet.

Det runde, tørrmurte fundamentet i bunnen av hjørneildstedet. Det var lite leire mellom steinene, som satt godt fast. Foto: Marte Mokkelbost, NTNU Vitenskapsmuseet.

I ovnskammeret var det en brunsvart, feit, kullholdig masse som fylte ovnssjakta fra topp til bunn. Massen inneholdt til tider ganske mye brente bein. Under gravningen lot det seg ikke gjøre å se forskjell på de ulike fasene i dette brannlaget, da det var tydelig at ovnssjakten jevnlig hadde blitt renset ut. Trekull fra toppen av laget ble datert til 1025–1165 e.Kr., altså slutten av vikingtid til begynnelsen av høymiddelalder. Dette kan tyde på at huset var i bruk helt inn i tidlig middelalder og høymiddelalder.

Det ble funnet et bryne og en jernkniv under gravningen av ovnen. Brynet satt fast i steinpakningen som har utgjort overbygningen til ovnen, like til høyre for åpningen av ovnssjakta. Var det kanskje plassert der med vilje? Kan brynet ha vært et husoffer? Eller var det blitt lagt der og senere glemt? Kniven ble funnet like utenfor åpningen til ovnskammeret.

Brukstid og gjenstandsfunn

I løpet av grophusets brukstid, fase 2, dannet det seg lag i ildstedet og på gulvet. Det ble avdekket en rekke nedgravninger og stolpehull uten system. Blant de mest interessante funnene var et spinnehjul i leire eller stein, fragment av et vevlodd i leire og en liten synål i jern, som alle vitner om tekstilarbeid. Det ble også funnet et 24 grams kuleformet vektlodd i kobberlegering fra denne fasen. En kullprøve fra gulvlagene er datert til siste halvdel av vikingtiden (970–1025 e.Kr.). Dette er den eldste dateringen vi har fra grophuset.

Tekstilredskaper fra grophuset. Spinnehjul i brent leire til venstre, spinnehjul i bly i midten, og til høyre fragment av vevlodd i brent leire. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet.

Tekstilredskaper fra grophuset. Spinnehjul i brent leire til venstre, spinnehjul i bly i midten, og til høyre fragment av vevlodd i brent leire. Foto: Åge Hojem, NTNU Vitenskapsmuseet.

Nedrivning

Bruken av grophuset opphørte til slutt. Hjørneildstedet ble revet ned, og restene av overbygningen ble spredt utover de tidligere gulvflatene sammen med restene av taket. Flere lag med store og små trebiter havnet sammen med overbygnings- og takmasser. Ved utgravningen ble det i topplaget funnet til dels fine gjenstander, som en flettet fingerring og en liten ringnål i bronse. Fingerringen har en parallell i gull som er funnet i Waterford i Irland, mens ringnåla er av en type som er funnet i Irland, Danmark og Tyskland. Begge vitner om mulige kontakter som strakk seg langt utenfor Ørlandets grenser. Det ble også funnet et fint spinnehjul i bly og en pilspiss av jern i øvre lag av grophuset. Kanskje disse gjenstandene har vært et slags offer i forbindelse med rivningen av huset? Det ble også funnet to bryner i dette laget. En rekke nagler eller fragmenter av slike ble også funnet (9 stykker), samt en stift og et mulig fragment av spiker.

Spor av tekstilhåndverk

To spinnehjul, et vevlodd og en synål var funn som vitnet om at det hadde foregått tekstilbearbeiding i grophuset. Tre bryner, som alle kan ha vært nålebryner, kan også knyttes til tekstilaktiviteter. De skulle holde synålene skarpe. Spinnehjulene vitner om spinning av garn, mens vevloddet kan tyde på at det ble vevd tøy i grophuset. Det er også godt mulig at det sto en oppstadvev der. Synålen vitner om at tøyet ble sydd sammen og/eller stoppet. En konsentrasjon av tekstilredskaper lå i vestre hjørne av huset, om lag 1,3 meter fra åpningen av hjørneildstedet. Her har det nok vært både lunt og lyst når ildstedet ble fyrt opp, og dette var trolig en foretrukket arbeidsplass. I nordre hjørne ble det funnet et spinnehjul og et vevlodd, men fordi spinnehjulet ble funnet i topplaget, er det usikkert om det hører til husets bruksfase eller om det stammer fra gjenfyllingsfasen.

Pollenprøver fra gulvlag i to danske grophus viste seg å inneholde mye pollen fra planter som avga farge, noe som viser at det ble framstilt farge til tekstiler i disse husene. Kan hende ble dette også gjort i grophuset på Viklem? Imidlertid ble det ikke brukt slike geoarkeologiske metoder ved undersøkelsen på Viklem, men grophuset inneholdt i alle fall flere tekstilredskaper som antydet at det ble produsert og bearbeidet tekstiler der inne. Det er også mulig at vektloddet som ble funnet i samme område, hadde sammenheng med måling og veiing av ingredienser til plantefarging av tøy.

I jordmassene fra ovnssjakta ble det funnet mye brent bein, og ovnen har trolig fungert som varmekilde for matlaging – i tillegg til å gi lys og varme i grophuset. De brente beina kan være rester av måltid som var tilberedt et annet sted, men spist inne i grophuset. Etter måltidet er beina blitt kastet på glørne. Like inntil ovnskonstruksjonen lå et meget pent steinskodd stolpehull. Den kraftige steinskoningen kan tyde på at stolpen kan ha hatt en påmontert opphengsmekanisme, hvorfra man kunne svinge en gryte inn i ovnen.

Hva skjedde med grophuset?

Huset ble revet i slutten av vikingtid eller begynnelsen av middelalder. Overbygningen til hjørneildstedet ble veltet utover, og torvtaket falt ned over gropen huset var bygget over. Dette var sannsynligvis en planlagt hendelse. I toppen av det nedrevne grophuset ble det lagt ned flere fine, men ødelagte gjenstander. Dette kan ha vært bevisst utført. Rivningen kan ha markert at nå var grophusets æra over. Grophuset var en underjordisk bygning, og den kan muligens ha vært knyttet til overtro og tro på de underjordiske. Nedleggelsen av ødelagte gjenstander samt «mannesfærens» pilspiss kan ha markert at nå var det slutt på kvinnesfæren, slutt på overtro og de underjordiske, og grophuset som kunne kobles til dette. Kanskje ble grophuset revet på grunn av innføringen av kristendommen, der man ikke lenger skulle tro på de underjordiske, og der kvinnens plass var fastlagt. Det kan være en mulig tolkning av hvorfor det fine og funksjonelle huset til slutt ble revet.

Lesetips:

SPOR – Nytt fra fortiden

Denne artikkelen er hentet fra “SPOR – Nytt fra fortiden” nr. 2-2015 (desember), og er gjengitt med tillatelse. SPOR utgis av NTNU Vitenskapsmuseet og Museumsforlaget.

SPOR kan kjøpes i utvalgte Narvesen-utsalg, i Museumsbutikken Gunnerus eller ved å kontakte Museumsforlaget.

Norark-bloggen

Se blogginnleggene fra undersøkelsen