En mystisk dyrefigur

10.06.16
Dyrefiguren sett fra siden. Foto: Terje Tveit.

Kommentarer


terje iversen
23.09.2016

tollepinne for trebåt

kile for trekonstruksjon

eller fri kunsterisk fantasi

Ragnhild Nordahl Næss
14.02.2017

Takk for forslagene, Terje! En vertikalstilt tollepinne er som regel tykkest i den øvre enden, som stopper mot båtrekka. Hvis gjenstanden skulle fungert som en tollepinne, har de brede beinstumpene trolig vært øverst. Jeg tror den ujevne overflaten som gjenstanden har ville fungert dårlig som motstandsflate for årer. Det er likevel en interessant tanke at den kan ha vært festet til en båt, for vi vet at dyrefigurer har vært festet til rekka eller i forstevnen på båter i forhistorisk tid.

Hilsen Håkon Reiersen

Erika Søfting
11.02.2017

Siden figuren har trekk av både hav- og landdyr eller menneske, kan det kanskje være en Marmæl eller en Havmann. Hodet kan også ligne litt på en sel, og havmenn og havfruer er kjent for å ta selham. Hvis det er en Marmæl er det litt rart at den ikke har hender, siden de pleide å huke tak i fiskekroken med fingeren sin, særlig i Færøysk tradisjon. Men mytene om både havfolk og Marmæl er nok fra jernalderen eller eldre, for de er spredt i områdene som hadde nordisk bosetning i jernalder. 

Marmælen er kjent for å kunne bringe fiskelykke og vise vei til gode meer, og det kan jo koples til fruktbarhet, selv om den koplingen ikke er så tydelig i overlevert tradisjon om ham. 

Havfolket derimot har en tydelig kopling til fruktbarhet, eller i alle fall seksualitet, siden mennesker i mytene ofte kan forelske seg i havfruer og havmenn, og også avle barn med dem. 

Ragnhild Nordahl Næss
14.02.2017

Takk for et interessant forslag, Erika! Det er godt mulig at denne hybridskapningen kan være et mytisk vesen som Marmælen eller lignende. Et annet maritimt forslag jeg har fått er at hodet minner om en håkjerring, som på islandsk og dansk har et maskulint navn: håkarl. Det er helt klart at det historiske sagnmaterialet om kjente og ukjente vesen i dypet kan ha gamle røtter.

Hilsen Håkon Reiersen



Legg igjen en kommentar

Felt markert med * er påkrevd. E-postadresser vil aldri deles.